Iran-krigen: Konservativt møter seg selv i døra

Ut fra en «fred for enhver pris»-filosofi har Konservativts partiledelse de siste fire årene ivrig argumentert «imot krig» i Ukraina. Uten å ta hensyn til at dette for Ukraina er en forsvarskrig for nasjonens overlevelse, har Konservativts brodd likevel vært rettet mot Vesten og mot Ukraina – som man mener må være villig til å gi bort store områder «for å oppnå fred». Dette vil spare menneskeliv, blir det sagt – som er det høyeste målet.

Det er derfor ikke lite overraskende når Konservativts partileder Erik Selle nylig proklamerte med stor fanfare at det er «riktig» med krig mot Iran. At mennesker dør i krigen ser ikke lenger ut til å være av særlig betydning. Begrunnelsen til partileder Erik Selle for entusiastisk støtte til krigen er at regimet i Iran er «ondt» og at vi nå kan få et fritt og demokratisk Iran som er vennligsinnet mot Israel. Dette er «idealistiske» argumenter om frihet og demokrati som Konservativt tidligere har tatt sterkt avstand fra når det gjelder Ukraina.

Konservativt legger altså en stikk motsatt argumentasjon til grunn for sin holdning til Iran-krigen enn det de har gjort i forhold til Ukraina-krigen. Man er fristet til å spørre seg hvorvidt Konservativt mener at Putins regime som begår forbrytelser mot menneskeheten i Ukraina, ikke er «ondt nok» siden «ondskap» er Konservativts begrunnelse for Iran-krigen?