Inspirerende medmenneske
Forskjellige interesser og talenter er en mulighet, ikke et problem, når vi bruker dem til Guds ære.
Historien om Johanne Matre som vi fortalte på fredag, er sterk, utfordrende og inspirerende. Trass i at 67-åringen er rammet av kreft, beinskjørhet og Parkinsons sykdom, er hun takknemlig for et rikt liv. Takknemligheten skyldes først og fremst Guds godhet og at hun har fått bety for andre.
Nylig mottok Matre en ærespris fra Mongolia. Årsaken er at hun i flere år importerte ullvarer fra landet og solgte dem i Norge. Den store etterspørselen førte til at det måtte opprettes mange nye arbeidsplasser for å øke produksjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
LES OGSÅ:Kreftsyk gründer fikk mongolsk ærespris
For Matre har engasjementet dypest sett handlet om misjon og kristen omsorg.
- Hvis du ikke har hjertelag for et folk, kommer du ingen vei, sier kvinnen som kommer fra Stord, men bor i Stavanger.
Innsatsen hennes er et strålende eksempel på at det er bruk for mennesker med ulik utrustning i kristen virksomhet. Forskjellige interesser og talenter er en mulighet, ikke et problem, når vi bruker dem til Guds ære.
- Jeg har alltid likt utfordringer og elsket å reise, og må innrømme at jeg også har vært ganske god på salg, sier Matre, som i dag sitter i rullestol.
Det er viktig at vi oppmuntrer hverandre til å ta i bruk gavene våre og tenker bredt om hvordan de kan komme til nytte.
Det er også verdt å løfte fram holdningen til Mongolia-misjonær Hjalmar Hugdal, utsendt for Norsk Luthersk Misjonssamband. Han la til rette for prosjektet ved å spørre innbyggere i byen Darkhan hva som var deres største behov. Dette vitner om ydmykt tjenersinn i møte med et folk som lever i fattigdom.
De som hevder misjon pr. definisjon er utttrykk for hovmod og kulturimperialisme, burde la seg korrigere av slike eksempler - som det finnes rikelig av. Norsk misjon er velsignet med mange varme og oppofrende mennesker.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sykdommene har tvunget Johanne Matre til å avslutte arbeidet med import fra Mongolia. Likevel har hun et humør og en livsholdning som man bare må bli imponert over.
Vi mennesker er forskjellige, og vi takler også motgang på forskjellig måte. Det er ikke mange som greier å se like lyst på livet med et så alvorlig sykdomsbilde som Matre opplever. Men enten vi er syke eller friske, har vi noe viktig å lære av perspektivene hun har på sin egen situasjon. De avspeiler en trygghet som bunner i at Gud har kontroll og har omsorg for den enkelte av oss, tross alt vi skulle oppleve vanskeligheter og motgang.
Matre makter også å se Guds nærvær i det som er vondt.
- Hvis vi ikke møtte veggen gjennom livet, er det lett å komme på avstand fra Gud. Herren måtte ta i meg - og jeg får leve i hans nåde, sier Matre.
Det er ikke alltid lett å se mening i lidelsen. I så måte bør vi også være svært varsomme i møte med lidende mennesker. Krav om å se lyst på det mørke blir lett en tilleggsbelastning. Men å høre vitnesbyrd fra mennesker som Johanne Matre, som kan fortelle om tillit til Guds ledelse midt i store prøvelser, gjør sterkt inntrykk.
Og som hun avslutter: Herren ser hva vi trenger for å nå hjem til himmelen. et viktigste er å tilhøre Jesus den dagen vi forlater denne verden.
Hvis vi før den tid også har fått bety noe for andre, er det noe å være takknemlig for. Ingenting er mer meningsfullt enn å få være et kristent medmenneske.
