Innenfor eller utenfor

I kongens begravelse ble Johannes 3,16 utelatt. Det var selvsagt uheldig, men i en kongelig begravelse er det jo så mange ting som skal med. Det ligger derimot et større alvor bak. Flere biskoper har i flere år tatt til orde for å fjerne dette verset fra gravferdsliturgien. Verset har vært obligatorisk siden 2003, men utelates likevel ofte.

Og alvoret strekker seg lenger enn til et bibelvers. En kunne jo lest andre bibelvers med tilsvarende budskap. Det er selve saken som Den lille bibel taler om som biskopene vil fortie.

«For hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv!» Budskapet er tydelig og lett å forstå. Uten troen på Jesus, går du evig fortapt.

Men dette tror ikke alle biskopene på. I programmet «Selbekk møter», sier biskop Sunniva Gylver følgende:

«Vi er ikke opptatt av innenfor eller utenfor. Hold på og svev rundt, kom litt innom og finn din vei, vi skal forkynne Kristus.»

Temaet innenfor eller utenfor vil hun ikke forkynne. Hun vil i stedet forkynne Kristus, mener altså Sunniva Gylver. Men hvordan skal vi forkynne et sant bilde av Kristus, når vi hopper over selve årsaken til at han kom til jorden. «Han skal kalles Jesus, for han skal frelse oss fra våre synder», sa engelen. «Jeg er kommet for søke og frelse det som er fortapt», sa Jesus. Det er derfor han kom. Unnlater en å forkynne det, kan en ikke forkynne Kristus rett.

Vi er født fortapt alle sammen. Vi må frelses av Jesus, om det ikke skal bli vår evige virkelighet. Ordet er fryktelig. Hva det er, forstår vi ikke. Men at det er en bevisst tilstand, og at den er pinefull, levner Bibelen ingen tvil om. Å fortie dette, er en stor forbrytelse mot menneskeheten. Å la være å advare når en så stor fare truer, må vel være det aller største svik!

Men biskopenes nedtoning av evighetsalvoret er bare toppen av isfjellet. Rundt i de mange gudstjenester, nevnes det sjelden. Jeg er redd for at også innenfor frikirkeligheten tones det ned. I redselen for å miste folk, tier vi om vers som minner om det veldige alvoret som venter oss etter døden.

Vi er i stedet opptatt av hva kristendommen kan gi oss her på jord. Hvordan kan Jesus være et godt eksempel for oss? Hvordan kan vi bli fylt av fred og harmoni i sinn og nerver? Hvordan kan vi leve en best mulig versjon av oss selv? Hvordan kan vi utvikle oss som menighet?

Alt dette kan det sies gode og riktige ting om, men det er ikke hovedsaken. Ikke engang nesten. Vi fornekter gjerne ikke at det finnes et innenfor eller et utenfor, men vi tier den ubehagelige sannheten i hjel.

Hovedsaken er denne: Det finnes en redningsmann. Alt kristent arbeid er et redningsarbeid. Og det haster! Forkynnelse er å vise vei til Jesus, den eneste som kan berge et menneske fra å gå evig fortapt. Det er å gi mennesker i den dypeste nød, det eneste ordet som kan frelse den som tror.