| Debatt
Ikke la frikirke-unntak bli regelen
MENIGHETSMØTE: La nådegaver, det alminnelige prestedømme og demokratiske menighetsmøter bygge menigheten, skriver innsenderen.
Illustrasjonsfoto: Johanna Hundvin Almelid
Nei, Atle Mork Bednarz, jeg leste ikke ditt debattinnlegg som et angrep på min lokale menighet i Halden. Jeg leste det - som det det var: en bombastisk, unyansert samlet påstand om fri-menighetenes maktfordeling. Nils-Petter Enstad treffer godt i sin kommentar, når han skriver: «Det å snakke generelt om «Frikirke-Norge» som om det bare er én ting, blir litt som å skyte med hagle. Det er ikke særlig treffsikkert.»
Bednarz fører debatten om frikirkene videre i sitt nye innlegg. Denne gangen viser han til eksempler han kjenner til: «eldsterådet fungerer selvsupplerende» og «eldsteposisjon deles ut til spesifikke familier eller en lukket vennekrets etter et høyst internt format» og «kandidatene er håndplukket i lukkede rom lenge før valgkomiteen trer i funksjon» og «makt konsentreres rundt biologiske eller sosiale dynastier».
Jeg vet ikke hvem som praktiserer denne type ikke-kristen maktfordeling? I mitt første innlegg sa jeg jo at menigheter - som av ulike årsaker - er i ferd med å dø, kan havne i situasjoner med brudd på et sunt menighets-liv. I kriser for en menighet kan løsningene bli ganske uvanlige.
