I fremtidige barns interesse

LEDER:

Et lite barn kan ikke ivareta sine egne interesser. Det trenger voksne til å tale sin sak. Men det finnes en gruppe barn som ikke får sine rettigheter godt nok ivaretatt, nemlig fremtidens barn som blir født med hjelp av assistert reproduksjon.

Debatten om surrogati, eggdonasjon og assistert befruktning for enslige har til nå i stor grad vært en rettighetsdebatt med fokus på de voksne. Nå ser vi en internasjonal trend der fokus skifter. «Debatten dreier bort fra de voksnes interesser og over på det ennå ikke unnfangede barnets interesser,» hevder Civita-leder Kristin Clemet og nevner innstramminger i Danmark og India.

I et innlegg på bloggen sin spør Clemet om et menneske som ikke er født ennå, har egne interesser eller krav på beskyttelse. Rent logisk mener hun svaret er «nei», men hun konkluderer med et «ja»:

«Når samfunnet, eller staten, vurderer å ta i bruk metoder for å være med å skape nye barn, blir svaret likevel ja. Noen må ivareta disse menneskenes interesser», skriver hun. Her viser Kristin Clemet nok en gang sin evne til å tenke klart og prinsipielt om menneskeverdet og livets store utfordringer.

 

LES FLERE LE­DE­RE HER

 

Utviklingen innen assistert reproduksjon har gått svært raskt og vært svært følelsesladd. Både farten og følelsene kan ha svekket gangsynet til mange aktører, slik man har glemt hovedpersonene: Barna.

Hvilke rettigheter er det som trenger å bli ivaretatt? La oss peke på to eksempler: Barnekonvensjonen sier at barn har rett til, så langt det er mulig, å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Med stadig nye former for assistert reproduksjon blir slik kjennskap og omsorg umuliggjort, fordi foreldrebegrepet blir utvannet. Det er ingen god tanke å skulle nekte barn kjennskap til opphavet og røttene, for å komme voksnes behov i møte. En annen rettighet som kan bli krenket, er retten til helse. Det er ikke utenkelig at reproduksjonsmåte kan ha konsekvenser for både fysisk og psykisk helse.

Kan det tenkes at fremtidige barn som har kommet til verden gjennom ulike former for assistert reproduksjon kommer til å oppleve tilblivelsen som et overgrep? At de vil klandre den staten som vedtok at de skulle bli født med uoversiktlig sosialt og genetisk opphav?

Når bioteknologiloven snart skal revideres, er det myndighetenes ansvar å sette hensynet til barnas beste først. Dette er et bærende prinsipp i Barnekonvensjonen. Derfor er det godt nytt at Ap-nestleder Helga Pedersen bekrefter at Ap vil si nei til surrogati i sitt nye partiprogram. Dermed blir surrogati fortsatt forbudt i Norge. Det er allerede kjent at både Frp, Høyre, KrF, Sp og SV ønsker surrogatiforbud. Venstres åpning for «altruistisk» surrogati blir stående som en pussig parentes.

Ap åpner derimot for eggdonasjon. Det samme gjør SV, Venstre, Frp og Oslo Høyre. Uansett hvilken regjering vi får etter neste valg, er det fare for at eggdonasjon blir tillatt. Tilhengerne argumenterer alle ut fra voksnes krav på likestilling. Vi vil oppfordre partiene til heller å rette fokus mot barnas beste. Som Kristin Clemet så riktig poengterer: «Det er ikke sikkert det er likegyldig for de barna som ennå ikke er unnfanget hvilke metoder som ble brukt».

(Dagen)