To prosent går til kirken

Bill Hybels sier: «Kirken er verdens håp», og om vi forfølger hans tanke så blir det ikke mye håp å dele ut? Hva er det vi holder på med som gjør at så få går til kirken?

Det er godt mulig at denne påstanden ikke er helt til å stole på, men poenget mitt er ikke å ha rett, men å peke på hva vi kan gjøre som Kristus-troende i Norge fremover.

Som leder av en flerstedskirke ser jeg på muligheter og farer konstant. Hva kan maksimere kirken og hva vil true den? Det betyr jo at det vi gjør, det som er fokuset, den og det som får mikrofonen vil avgjøre om det skapes tro, lidenskap og fremgang for kirken. Om vi gjør dypdykk i teologiens store verden så får man studenter. Om man har fokus på kirkehistorien får man historikere som ser bakover. Men kirkens oppdrag har alltid vært å bygge bro mellom Guds rike og dem som ennå ikke tror og er ikke så vant til kirke og den Kristus sentrerte verden. De kalles for disipler.

Jesus ba oss ikke se oss tilbake eller grave i gamle skrifter. Han ba oss være effektive i oppdraget med å dele evangeliet og gjøre dem som tok imot til helhjertede etterfølgere av Kristus og bærere av Guds ord. Et sitat sier at «det gode er det beste sin fiende». Det vil si at vi kan gjøre mange gode ting, men ikke nødvendigvis de rette tingene.

Jeg er en av dem som tror at det beste ligger foran oss. Tenk, vi har 98 prosent av «markedet» å ta av. Nå er det bare muligheter! Man må tenke annerledes om kirkens funksjon og oppdrag og gjenoppdage kraften og hensikten som Kristus-troende og kirke. Jeg er så takknemlig for historien, men historien kan ikke gjentas, den må skapes. Da kan man ikke legge blåkopi på historien og gamle systemer. Vår Gud er en Gud som gjør nye ting, og da må vi følge med i timen. Kirke handler ikke om å prøve å være kul eller trendy.

Noen sier at det er bare ungdomsuttrykk som teller. Jeg tror ikke på det. Jeg tror at broen som trengs mellom Guds rike må være forståelig og attraktiv. Hva er attraktivt? Ja, spør du meg så spør jeg deg. Om det er country, salmesang eller elektriske røk og lys, eller røkelse og myrra og levende lys, må enhver finne hva som passer og dekorer denne broen mellom en sekularisert og avkristnet norsk kultur til Guds rike, som er kommet med kraft og styrke.

Mitt poeng er at vi må rydde i målsetninger og strategier slik at vi gjør de viktigste tingene først, og så kan vi gjøre de viktige tingene når vi har styrken og mengden av folkene. I dag bor det 5.165.802 mennesker i Norge, og si at to prosent går til kirken, det er 103.000. Tenk om flere fant hjem til Gud vår Far gjennom Jesus Kristus? Tenk om 10 prosent gikk i kirken? Det er en femdobling til 516.000 Tenk om… tenk om en til kom til tro på søndag?