I bønn for neste generasjon

Tankene mine føres virkelig til å se Guds hellige nasjon i den neste generasjon i Norge. Generasjonen av unge hellige soldater som ikke blir bitre av prøvelser de går gjennom.

«Mange skal bli renset, tvettet og prøvd, men de ugudelige skal bli ved å være ugudelige, og ingen ugudelig skal forstå det», står det i Daniel 12,10. De prøvelser vi går gjennom i livet, grunnfester i oss et eller annet synspunkt, leder oss mer og mer til en eller annen side, vi blir mer og mer hellige lik Jesus, eller mer og mer bitre.

Bitterhet er nemlig det djevelen ønsker å se i mennesker. Bitterhet som følger deg fra barndommen din, bitterhet som ble til et resultat av urettferdighet mot deg. Bitterhet som vokser til hat og utilgivelighet. Det kan også være en del av bitterhet som sitter inni oss, vi gjør ikke noe med den. «Men slik Han som kalte dere er Hellig, skal også dere være hellige i all deres ferd.»

Apostelen Peter minner oss på helliggjørelsen i Peters første brev 1,15. For at Gud skal fullføre alt Han vil med deg, må du arbeide på din helliggjørelse. Helliggjørelse er ikke det du klarer å gjøre selv fra et bestemt tidspunkt, det er et arbeid, nemlig samarbeid mellom deg og Gud. «Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren» står det i Hebreerbrevet 12,14.

Ofte sammenligner Bibelen vår kropp med leirkaret. La oss se hva det betyr og hvorfor Gud velger akkurat leire. Leire skilles fra annet finkornet materiale ved høy plastisitet. Plastisitet betyr formbarhet og bøyelighet, den fysiske egenskapen at et objekt kan formes og endres. «Men nu, Herre. Du er vår far, vi er leire, og du den som former oss, og et verk av din hånd er vi alle sammen» står det i Esaias 64,7.

Gud former oss etter sitt ønske. Hvor mange av oss er villige til å bli formet, forandret, bli mer lik Ham. Å la Gud styre livet ditt er å vise Gud at du har tillit til Ham. Ikke bare det, men at du virkelig ser fram for deg det livet Jesus hadde, et disippelliv. «Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter Meg, er Meg ikke verdt» står det i Matteusevangeliet 10,38.

I kirken i dag er det populært å forkynne om suksess. Jeg føler av og til at verden vil lære oss om Gud som bare vil gjøre oss fremgangsrike, at vi skal fokusere på suksessen. Men kanskje vi skal fokusere mer på Gud?

«I tro døde alle disse uten de hadde oppnådd det som var lovt, men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden» står det i Hebreerbrevet 11,13. Herren vet om våre behov, Han vet hva vi trenger.

Så lenger vi søker Ham mer i dybden, vil det komme mer av Åndens bønn i oss, hva Den Hellige Ånd er opptatt av, de store bilder av det Gud ser og vil gjøre i din tid.

Vi skal ikke være opptatt av hvilket land vi velger neste gang vi skal på ferie og skal be for det, men vi skal helst be om det Ånden roper her og nå. Den Hellige Ånd er ikke bare i et annet land og vi må reise dit for å få påfyll eller høre Ham, men Ånden er her.

Vi må sørge for at hele evangeliet er forkynt, for barna våres skyld. For neste generasjon. La oss stå i bønn for at den neste generasjon i Norge skal få kjenne den ene og alene Herren som kommer med overflod av Hans gode velsignelser og kjærlighet til oss mens vi vandrer i Ham ved å betale prisen hver dag.

Prisen som kan koste oss alt. Men som inneholder det dype forhold til Jesus med Hans åpenbaringer fullt av kraft som gjenoppretter, trøster, helbreder de fortapte i dag.

«Men husk de tidligere dager da dere holdt ut en stor og lidelsesfull kamp, etter at dere var blitt opplyst. Dette skjedde dels ved at dere ble gjort til et skuespill både ved forakt og trengsler, og dels ved at dere delte kår med dem som ble behandlet slik.

For dere hadde medlidenhet med meg i mine lenker, og godtok med glede at deres gods ble plyndret. For dere visste at dere har en bedre eiendom for dere selv, som varer ved i Himlene. Kast derfor ikke bort frimodigheten deres, som har stor lønn» står det i Hebreerbrevet 10,32–35.