| Debatt
Hvorfor reagerer vi på avhengigheter i menigheten?

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
I Dagen sin artikkel «Gift med pornoavhengig» (12.08.2025) blir det fortalt en historie som dessverre er altfor vanlig: et langvarig avhengighetsforhold. Dette til tross for et aktivt kristent liv med bibellesning, bønn og menighetsengasjement. Spørsmålet som må stilles, er om slike situasjoner faktisk er forventet; som et naturlig resultat av dagens praksis?
Som en som selv har gått gjennom flere avhengigheter, inkludert pornografi, vært troende i 36 år og jobbet med mannsarbeid i mange år, har SS. Det kan være avhengigheter som overspising, overtrening, overarbeid, overreagering, frykt, baktalelse, manipulering, angrep, tilbaketrekning, og så videre – listen er lang, og jeg tror en eller flere områder av denne listen gjelder de fleste troende, kanskje alle på et eller annet stadium i livet.
Den amerikanske filosofen og teologen Dallas Willard er blant annet kjent for å si at våre handlinger avslører 100 prosent hva vi egentlig tror på. Jeg har ennå ikke sett noe som motsier dette.
Etter å ha gått i mange ulike menigheter og hørt utallige taler, opplever jeg at to ting ofte mangler:
- Kunnskap om hvem vi er, og hvordan det påvirker vårt utgangspunkt og vårt mål.
- Kunnskap om virkeligheten, inkludert hvem som har det godt/er velsignet, hvem som er god og hvordan man blir en god person.
Selv om det sies at vi er skapt i Guds bilde som mann og kvinne, blir dette sjelden konkretisert med kunnskap. Hva betyr for eksempel å bære Guds bilde som mann? Hvem får høre at mannen er skapt med tre kjerneverdier med tilhørende dyder: Han har en kamp å kjempe, et kall å leve og en skjønnhet å elske?
Han er skapt til brorskap – siden man kjemper ikke alene – og til å elske sin skjønnhet. Slike avhengigheter deles derfor først og tryggest med andre menn som har sagt til ja til å være en mann i Guds bilde. Dersom mannen aldri har fått høre at han er kalt til kamp, og at han skal tilby sin styrke, får det ofte dypt tragiske konsekvenser i ekteskap og familier. Å dele slike ting først med sin skjønnhet, gjør mye vondt, men kanskje verst, binder mannen enda mer til sin avhengigheten eller skaper flere.
Guds rike er svaret på hva som er virkeligheten.
Fordi vi er født inn i en fallen verden, begynner enhver manns og kvinnes reise mot sin sanne identitet med Jesu plan for mennesket, slik den er gitt i Jes. 61,1–2 og sitert av Jesus i Luk. 4,18–19: «Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg til å helbrede dem som har et nedbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren.»
Jo lengre tid det får gå før vi tar imot budskapet, før reisen mot sann identitet får lov til å skje, desto større konsekvenser får det for vår modning som mann og kvinne. Helbredelse betyr også gjenoppretting av identitet.
Guds rike er svaret på hva som er virkeligheten. Den som er i Guds rike, har det godt/er velsignet uansett livets omstendigheter. Den som velger å bli lik Jesus, er god og den eneste veien til å bli god, er å bli en disippel. «Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.» Matt 7,14.
Hvis min analyse er riktig og jeg har ikke sett tegn til det motsatte, så er dagens resultat at man «produserer flinke kristne», snarere enn gjøre disipler som lever ut det gode budskap Jesus kom med: At vi får mer enn syndenes forlatelse, vi kan komme inn i Guds rike nå. Vi kan ta imot helbredelse, frihet for hjertet, og ta imot vår sanne identitet som sønn/datter og Jesu disippel, og starte en livslang vandring i nåde som disipler i Hans rike.
Dette var Jesus sin modell, videreført av apostlene og praktisert fram til vår tid. Denne reisen har jeg fått lov å begynne på selv, er medvandrer på og delt i snart 10 år. Her har jeg sett menn som ikke velger å ta sitt liv, men begynne på sin reise i helbredelse, kommer ut av avhengighet, gjenoppretter relasjoner og velger å gå inn i Guds rike. Det er håp.
«Be, og det skal bli gitt dere. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal bli åpnet for dere.» Svaret finnes i Guds rike. Svaret er å gjøre det Jesus befalte oss til å gjøre og ikke forvente utfrielse som belønning for at man har vært «flink kristen», for det er det som produseres i dag. Løftene til Jesus var gitt eksklusivt til sine disipler.
Ressurser: Boken «Mannens ville hjerte – lengsel og lidenskap», Facebook og podkast Wild at Heart Norway