| Debatt
Hvorfor fungerer ikke planene for fred?
WASHINGTON DC: I 1993 signerte Israels statsminister Yitzhak Rabin og PLO-leder Yasser Arafat den historiske Oslo-avtalen, som var resultatet av hemmelige forhandlinger i Norge. I midten president Bill Clinton.
Ron Edmonds / AP / NTB
De fleste som engasjerer seg i Midtøsten-konflikten, gjør det i god tro. De vil forstå, forklare og løse. De søker historiske dokumenter, rettslige rammer og politiske kompromisser. De spør hvor grensene bør gå, hvilke vedtak som var rett eller feil, og hvem som burde gitt etter – og når.
Alt dette er legitimt. Og likevel er det noe som ikke stemmer.
Ikke fordi historien mangler detaljer, men fordi analysen ofte stopper før den når konfliktens bærende strukturer.
For hver gang en ny fredsplan legges frem, og hver gang den bryter sammen, står vi igjen med det samme spørsmålet: Hvorfor fungerer det ikke? Hvorfor virker det som om partene snakker forbi hverandre, selv når ordene er de samme – fred, rettferdighet, sameksistens?
