Hvorfor blir unge kvinner mindre lykkelige?

I over femti år har kvinner i den vestlige verden oppnådd større frihet, rettigheter og muligheter. Likevel viser store datasett som American General Social Survey, European Social Survey og Gallup World Poll en nedgang i kvinners selvrapporterte lykke, særlig blant unge kvinner. 

Dette «paradokset» ble dokumentert allerede hos Stevenson og Wolfers i «The Paradox of Declining Female Happiness» fra 2009. Senere studier bekrefter utviklingen. Svaret på spørsmålet om hvorfor kvinner erfarer fallende lykke er selvfølgelig mangefasettert. 

Vi vil peke på noen faktorer, og forsøke å gi et svar ut fra et kristent ortodokst perspektiv.

Seksualisering og selvobjektivisering

Etter vår mening er seksualiseringen av kulturen én viktig grunn til fallende lykke. 

Artikkelen «Objectification Theory», publisert i Psychology of Women Quarterly (1997) viser hvordan kvinner i vestlige kulturer blir utsatt for seksualisering – både fra media og i sosiale relasjoner – noe som gjør at mange internaliserer andres blikk og begynner å se sin egen kropp som et objekt som skal evalueres ut fra seksuell attraktivitet alene. 

Det handler om å være den mest attraktive, dermed løper dating-tjenestene seksualiseringens ærend. 

«Objectification Theory» er en av de mest siterte psykologiske teoriene om kjønn og mental helse de siste 25 årene, og viser at seksualisert kultur gir økt risiko for angst, depresjon, kroppsmisnøye og sosial tilbaketrekning. 

Vi vil gjøre gjeldende at seksualiseringen av samfunnet bidrar til å skille forståelsen av kroppen og sjelen som et hele.

Relasjonell ustabilitet og dating

Måten «dating» foregår på i det moderne samfunnet, er definert av digitale plattformer. Disse appene forsterker opplevelsen av alltid å kunne byttes ut. Det handler om å være den mest attraktive, dermed løper dating-tjenestene seksualiseringens ærend. 

På tvers av databaser og land finner man en trend mot kortere og mer ustabile relasjoner hos unge voksne. 

Forskergruppen Stanley, Rhoades & Markman dokumenterte i 2010 at uforpliktende etableringsmønstre gir større emosjonelle og negative konsekvenser for unge kvinner enn for unge menn.

Sosiale medier og dalende lykke

Sosiale media er på samme måte som «dating-appene» et vindu for selveksponering. Metas interne forskning i 2021 viste at Instagram forverret kroppsbilde for én av tre tenåringsjenter. Unge kvinner pekte selv på sosiale medier som en viktig grunn til depresjon og dårlig selvbilde. 

Når identiteten blir avhengig av andres blikk, mister mennesket den indre stillheten som er forutsetning for sunn selvforståelse.

Frihet uten verdier

Finnes da noen løsninger på trenden med at kvinner er mindre lykkelige enn før? Forfatteren Freya India har i sine tekster tatt opp problemene unge kvinner står ovenfor i det vestlige samfunnet i dag. Blant annet peker hun på hvordan samfunnet har fjernet de sosiale og moralske strukturene som tidligere ga unge kvinner relasjonell og eksistensiell trygghet. 

India gjør gjeldende at det er ikke bare normene som er fjernet; det er selve verdihorisonten. Friheten kvinner har fått, kom uten retning og mening. For unge kvinner, som statistisk er mer sensitive for relasjonell usikkerhet, vil en slik frihet bare øke den mentale belastningen. Frihet uten mål blir et krav om konstant egenproduksjon av identitet, verdighet og trygghet.

Når identiteten blir avhengig av andres blikk, mister mennesket den indre stillheten som er forutsetning for sunn selvforståelse.

For mange unge menn har «fakta» blitt en enkel medisin for å holde unna det de opplever som samtidens sykdommer. Freya India peker på at utsagn som «facts don’t care about your feelings» overser at følelser er menneskets første og mest presise signal om hvordan det har det. Den grenseløse friheten skaper en dyp utrygghet. 

Spørsmålet er derfor ikke om følelser skal neglisjeres, men om et samfunn kan gi både frihet og trygghet. Vi mener kirken er et slikt samfunn, og kan gi kvinner en ny kurs.

Seksualisering skjer også i kirken

Vi erkjenner at seksualisering ikke opphører ved kirkedøren. Mennesker tar med seg sine svakheter inn i kirken, og unge kvinner vet godt at de også i kirken kan bli vurdert på denne måten. Kirken består av mennesker med de samme fristelsene og de samme kulturelle påvirkningene som alle andre.

Det avgjørende skillet ligger ikke i at kirkens medlemmer er frie for lyster, begjær og andre laster. Forskjellen er at Gud arbeider med mennesker for gjøre dem stadig mer fri fra lastene. I den ortodokse kirken, for eksempel, forsøker vi tvert om å lære de unge menn «apateia», dvs å ha kontroll over begjæret. 

I kirkelig tradisjon forstås mennesket – og kvinnen – ikke som et objekt for begjær, men som en person skapt for fellesskap, gudsliv og hellighet. I samtidskulturen feires begjæret, men i kirken skal det temmes. Nettopp for å skape en frihet til det gode.

Maria som kvinneidealet

Her er Maria, som vi kaller Guds mor, vår rettesnor. I samfunnet ellers veies kvinnen på en vektskål som aldri er i ro: utseende, attraktivitet, prestasjon og selvpresentasjon. I ortodoks tradisjon finnes et helt annet ideal. Maria står ikke som et abstrakt symbol, men som et vitnesbyrd om hva kvinnelighet er skapt til å være: mottagende, livsbærende, relasjonell og verdig.

Ved å se til Marias liv kan kvinnene erfare seg selv ikke som objekter, men som personer elsket og villet av Gud. Hennes ikon viser at menneskets dypeste identitet ikke er noe man konstruerer, men noe man tar imot (se ikonet «Maria av Tegnet»), slik hun tok imot sin Gud og skaper.

Frihet uten mål blir slaveri. Maria viser veien ut av dette slaveriet ved sitt frie valg. Hun lever ikke som et selvprosjekt, hun tar imot det Gud gir i tillit. Hun søker ikke blikk som vurderer, hun tar imot Guds blikk som sin skaper. Hun er et rom for Gud: «Den urommelige Gud lot seg romme i ditt skjød», slik en av bønnene lyder.

Kvinnen er skapt til å ta imot det guddommelige liv slik Maria tok imot Gud selv i barnet hun bar. Frihet blir virkelig først når både kvinne og mann lever de gode valgene som fører dem mot dette livet. I denne bevegelsen ligger den verdighet som den moderne frihetsforståelsen ikke makter å gi.

Det kirkelige fellesskapet er ikke perfekt. Likevel finnes det i kirken et annet språk for frihet. Ortodoks ikonografi uttrykker nettopp dette: Ikonene er ikke sensuelle fremstillinger (som ofte i vestlig kirkekunst), men to-dimensjonale bilder i omvendt perspektiv. Som betrakter trekkes den troende inn i Guds virkelighet.

Det kristne svaret

I kristen tradisjon er frihet evnen til å orientere seg mot det gode. Seksualiseringens reduksjon av kvinnen til kropp handler om et angrep på personens ikoniske karakter. Den hellige Johannes av Damaskus (d. 749) sier: «Den som krenker ikonet, krenker arketypen.» Når kvinnens verdighet krenkes, krenkes også Skaperen.

Lykke er en gave som følger av et meningsfylt liv. Og mening oppstår når livet har et mål som gir tilhørighet, verdighet og trygghet – nettopp det mange unge kvinner i dag opplever å stå uten. 

Digitale dating-apper, sosiale medier og selvrealisering fremstår lettvinte uttrykk for frihet, men tilbyr ikke den sanne friheten som består i å velge det gode selv om det kan være både krevende og vanskelig.

Merknad: Den ene av innsenderne, Juliana Nordvik, er en kvinnelig skribent som har tungtveiende, personlige grunner til å skrive under pseudonym. Dagen kjenner innsenders fulle identitet.