Hvor sitter du?

Hvem set­ter du deg ved siden av på bus­sen? Et pus­sig spørs­mål kan­skje, men verdt å stil­le etter at det ble kjent at en av seks nors­ke menn ville ha flyt­tet seg hvis de viss­te at per­sonen i busse­tet ved siden av var ho­mo­fil.

En av seks. En liten de­talj i en un­der­sø­kel­se gjort for Bar­ne- ung­doms- og fa­mi­lie­di­rek­to­ra­tet (Buf­dir), men med mye in­for­ma­sjon om hold­nin­gen til ho­mo­fi­le i sam­fun­net vårt. Å flyt­te seg bort fra noen i avsky på bus­sen er en sterk sym­bol­hand­ling. Det er en hand­ling som de­gra­de­rer men­nes­ker, som stig­ma­ti­se­rer, ja fak­tisk som vek­ker as­so­sia­sjo­ner til apart­heid.

Prøv å sette en per­son med kors rundt hal­sen eller jø­disk ka­lott inn i lig­nin­gen. Hvis krist­ne eller jøder opp­lev­de at folk flyt­tet seg bort fra dem på bus­sen, hvor­dan ville vi da rea­ge­re?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er nær­lig­gen­de å tenke på den ame­ri­kans­ke bor­ger­retts­kjem­pen Rosa Parks. Hun valg­te nett­opp bus­sen som de­mon­stra­sjons­are­na da hun nek­tet å gi fra seg setet sitt til en hvit mann. Gjen­nom sin still­fer­di­ge ak­sjon ble hun en tal­s­per­son for svar­tes ver­dig­het og ret­tig­he­ter. Også vi kan de­mon­stre­re men­neske­verd gjen­nom måten vi opp­fø­rer oss. Om are­na­en er bus­sen, bu­tik­ken eller kino­køen er like­gyl­dig.

Frem­de­les opp­le­ver nors­ke ho­mo­fi­le å bli tra­kas­sert og dis­kri­mi­nert. Noen blir ut­satt for vold. Dagen skrev i som­mer om le­de­ren i de ho­mo­fi­les or­ga­ni­sa­sjon LLH, Bård Nylund, som ble slått ned på åpen gate i Oslo fordi han var ho­mo­fil. Dette er forf er­de­lig. Slik vil vi ikke ha det.

Vi er stol­te over at Norge frem­de­les er et land der vi stort sett kan fer­des trygt over alt. Selv­sagt skal det også gjel­de for ho­mo­fi­le. «Vi kan ikke ak­sep­te­re at folk i disse grup­pe­ne føler seg utryg­ge på hvor­dan de blir møtt i hver­dags­si­tua­sjo­ner», sier Mari Trom­mald, di­rek­tør i Buf­dir. Det er vi enige med henne i.

Hold­nin­ge­ne våre kan ha blitt ut­ford­ret også i møte med andre saker i ny­hets­bil­det. Hvem satte du deg ved siden av på bus­sen - eller hvem flyt­tet du deg vekk fra i da­ge­ne etter de for­fer­de­li­ge buss­dra­pe­ne i Årdal? Det skal ikke ha vært mye mor­somt å være mørk­hud­et buss­pas­sa­sjer i da­ge­ne etter­på, sær­lig ikke på eks­press­bus­se­ne i dis­trik­te­ne.

Mens inn­byg­ger­ne i Årdal sør­get, var be­boer­ne på det lo­ka­le asyl­mot­ta­ket redd. De var redd for å bli stig­ma­ti­sert og gjort kol­lek­tivt skyl­di­ge. «Det var én mann som gjor­de dette. Jeg vil for­tel­le dere at vi er ikke alle som han», sa eri­tre­is­ke Alam til NTB.

Det er en ærlig sak å være for en re­strik­tiv inn­vand­rings­po­li­tikk. Det er le­gi­timt å dis­ku­te­re sik­ker­het i for­bin­del­se med til­bake­sen­ding av asyl­sø­ke­re som har fått av­slag. I møte med en­kelt­men­nes­ket må vi li­ke­vel opp­tre med re­spekt og an­sten­dig­het, uan­sett hvil­ke po­li­tis­ke stand­punk­ter vi måtte ha.

Vi står fast på et klas­sisk kris­tent syn på ho­mo­filt sam­liv. Vi mener ho­mo­filt sam­liv er i strid med Guds vilje, og vi vil fort­satt kri­ti­se­re ho­molob­by­en for å opp­tre mi­li­tant og ak­ti­vis­tisk. Sam­ti­dig er det for oss en selv­føl­ge at krist­ne tar av­stand fra dis­kri­mi­ne­ring og vold mot ho­mo­fi­le. Vi vil aldri slut­te å minne om at en­kelt­men­nes­kets uen­de­li­ge verdi for­plik­ter oss til å møte med­men­nes­ker med kjær­lig­het, re­spekt og al­min­ne­lig folke­skikk.

Les også
En av seks ville flyttet seg unna en homofil
Les også
Pink Holocaust: En rosa tragedieLLH