KrFs toppkandidater i Oslo, Øyvind Håbrekke og Ragnhild Aadland Høen, protesterer på min uttalelse om at norsk politikk er ute av stand til å drøfte viktige spørsmål som menneskeverd og bioteknologi.
Det er ikke så rart at de protesterer. De driver valgkamp, det gjør ikke jeg. Når jeg uttrykker en bekymring for at partipolitikken innsnevrer hva det er mulig å tenke og mene, blir deres pekefinger i min retning en bekreftelse på nettopp det.
For meg er det uinteressant å plapre etter KrFs partiprogram og ambisjoner for stortingsvalget 2025. Jeg ville heller reise det prinsipielle spørsmålet om hva det liberale demokratiet betyr.
