Hvor kommer det bunnløse hatet fra?

Mange har prøvd å forklare opphavet til det hatet som lå bak terrorangrepet 11. september for 20 år siden. En ung norsk muslim har kommet med det mest presise svaret.

Det var dagen derpå, bokstavlig talt. Jens Stoltenberg hadde bare noen timer tidligere oppnådd det dårligste valgresultatet for Ap i moderne tid. Nå var hans dager som statsminister talte. Men ville det bli Høyres Jan Petersens oppgave å ta over som regjeringssjef? Eller var det rett og slett duket for et comeback for KrFs Kjell Magne Bondevik?

Det var altså mer enn nok å skrive om i en avisredaksjon.

Helt på slutten av denne hektiske arbeidsdagen 11. september 2001 kommer en kollega inn på kontoret mitt med et bekymret drag over ansiktet. «Har du fått med deg det som skjer i USA?», spør han. Først forstår jeg ikke riktig hva han mener. Han snakker om et fly som har krasjet inn i en bygning. Kunne det dreie seg om en dramatisk ulykke?

I bilen står radioen på full guffe hele veien hjem mens meldingene fra USA blir stadig mer ekstreme. Nå er det bekreftet at to fly har truffet hvert sitt tvillingtårn i New York. Samtidig står det amerikanske forsvarsdepartementets enorme kompleks i Pentagon utenfor Washington DC i brann, også det etter at et passasjerfly har pløyd inn i bygningen.

Hele verden kan se på direktesendt TV hvordan de to tårnene kollapser og dekker Manhattan i et teppe av røyk og støv.

Vel hjemme blir jeg møtt av datteren min på trappen. Hun har sett på barneprogrammer på TV som plutselig blir avbrutt av ekstra nyhetssendinger. Inne på stua flimrer helt ubegripelige synsinntrykk over fjernsynsskjermen. Røyk som står opp fra de ikoniske bygningene i verdensmetropolen. Mørke menneskeskygger som faller ned i døden langs stål og glassvegger. Hovedkvarteret til verdens mektigste militærmakt i flammer.

Hele verden kan se på direktesendt TV hvordan de to tårnene kollapser og dekker Manhattan i et teppe av røyk og støv.

Ettermiddag blir til kveld og natt, og etter hvert blir bildet av hva som har skjedd klarere. USA er under angrep fra militante islamister fra Al Qaida, et angrep som har kostet flere menneskeliv på en enkeltdag enn det japanske bombingen av Pearl Harbour på Hawaii 7. desember 1941.

Det brutale overfallet på USAs militærbase på Hawaii førte amerikanerne inn i Andre Verdenskrig. Angrepet mot New York og Washington 60 år senere var starten på en krig som pågår fortsatt, krigen mot islamistisk terror.

I de 20 årene som nå har gått har denne krigen blitt kjempet på mange fronter. På slagmarker som i Afghanistan mot Taliban og Al Qaida og i Syria og Irak mot Den islamske stat. Men også i gatene i våre storbyer på begge sider av Atlanteren der terrorister har prøvd å drepe så mange sivile som mulig.

For angrepet 11. september 2001 og de tallrike terroraksjonene etterpå har vist at ingen mål er for myke og ingen metode for grusom når jihad skal utkjempes i Allahs og profetens navn. Radikal islamisme nærer et nærmest bunnløst hat mot alle sider ved det vestlige samfunnet, noe en kjapp titt på terroristenes utvalg av mål viser.

De demonstrerte at de hater ytringsfriheten vår da de aksjonerte mot Charlie Hebdo-redaksjonen i Paris i januar 2015. Tolv personer ble henrettet med automatvåpen i et av de alvorligste angrepene rettet mot pressefolk noen sinne.

Terroristene viste sitt ekstreme jødehat da de gikk til angrep på et jødisk supermarkedet i Paris bare dager etter Charlie Hebdo-massakren. Fire ble drept. Bare fordi de var jøder.

Hatet mot vår livsstil ble tydelig da de angrep restauranter, et fotballstadion og et konsertlokale i samme by i november 2015. 130 personer som ville hygge seg en fredagskveld i Paris, ble terroristenes dødsofre.

De viste at de hater de homofile da de angrep en nattklubb i Fort Lauderdale i juni 2016. 49 personer ble drept da et utested for homofile ble angrepet av en islamistisk terrorist i det som er en av USAs verste skytemassakre gjennom tidene.

Vår nasjonalfølelse avskyr de også. Det så vi da en menneskemasse som feiret den franske nasjonaldagen 14. juli 2016 ble meid ned med lastebil. 86 mennesker ble drept på den folketette strandpromenaden i Nice.

De viste at de hater vår kristne tro da de halshogde den 84 år gamle katolske presten Jacques Hamel foran alteret i kirken sin i Rouen i Frankrike samme måned. Han ble en moderne kristen martyr i Europa.

Og i Manchester i mai 2017 viste de at de til og med hater ungene våre da en selvmordsbomber valgte seg ut et konsertlokale fullt av barn og ungdommer. 22 ble drept utenfor Ariana Grande-konserten, de fleste jenter fra tenårene og helt ned i 8-årsalderen.

Hvor kommer så denne ondskapen fra? Hvor kan vi finne dette barbariets egentlige opphav? De spørsmålene har blitt stilt kontinuerlig i de 20 årene som har gått siden 11. september-terroren.

Eksperter har pekt på ulike historiske forklaringer, sosioøkonomiske forhold og Vestens fortid som kolonimakt. Men sannsynligvis er det en ung norsk muslimsk kvinne uten høythengende titler fra anerkjente universiteter som har gitt den beste forklaringen på dette mysteriet.

For hvis man skal skjønne dybden i det hatet som får noen til å styre fly fullastet med mennesker inn i skyskrapere eller sprenge en 8-årig gammel jente i luften, så holder det ikke med forklaringsmodeller hentet fra verken historie, stasvitenskap eller sosiologi. Da må man inn i religionens verden.

Faten Mahdi Al-Husseini beveget seg nettopp dit da hun holdt sin tale foran Stortinget under markeringen mot Den islamske stat i 2014. Der gav hun de islamistiske jihadistene og terroristene følgende attest: Dere følger djevelen.