Hvis vi ikke tåler historiene, trenger vi rapporten

Mange har gode erfaringer med kristen oppvekst og menighetsliv. Mange har det ikke. Begge deler kan være sant samtidig. En rapport kan ha metodiske svakheter, men likevel peke på erfaringer som fortjener å bli tatt på alvor.

Det er nettopp derfor Vebjørn Selbekks reaksjon på NOVA-rapporten om norske trossamfunn forundrer meg. Ikke fordi han kritiserer metode eller kildegrunnlag, men fordi han ikke viser den minste anerkjennelse av de 28 menneskene som forteller om sår, frykt og smerte. 28 liv. 28 historier. Og det er vanskelig å tro at de er alene. Så takk til dere som har delt! 

At bibeltro kristendom kan oppleves trang, skremmende (helvete-frykt), og preget av oss/dem-tenkning, burde ikke være vanskelig å innrømme. Det er ikke et angrep på troen. Det er en helt legitim erkjennelse av at forkynnelse, kultur og makt kan skade også når intensjonen er god.