Hvem trenger et blast KrF?

Tidligere partileder Valgerd Svarstad Haugland er bekymret. Hun frykter at KrF under Dag-Inge Ulstein beveger seg i trumpistisk retning. «KrF må ikke bli et trumpish tradwife-parti», forkynte hun da partiet var samlet til landsmøte for noen uker siden. Å klistre merkelappen «trumpish» på noe som helst i dagens samfunn har omtrent samme virkning som å si at det er pestbefengt. 

Kritikken er imidlertid skivebom. Det grunnleggende problemet med Donald Trump er at han aktivt undergraver både rettsstaten og demokratiet. At han forakter forpliktende internasjonalt samarbeid og vender ryggen til alt og alle som har jobbet for den samme verdensorden som USA selv tok initiativ til mot slutten av Andre verdenskrig. Trump framstår i økende grad som en autokrat. Ingenting av dette passer på KrF. Dag-Inge Ulstein kan sikkert karakteriseres på ulikt vis. Men noen norsk Trump er han definitivt ikke. Dersom man virkelig skal svekke kampen mot faren som Donald Trump representerer, skal man følge i Hauglands fotspor.

KrF ble ikke dannet for å være en blass utgave av Arbeiderpartiet, slik man litt karikert kan si at Knut Arild Hareide siktet seg inn mot, eller en utydelig variant av Høyre – som Kjell Magne Bondevik med stort hell klarte å skape inntrykk av. Det var for øvrig i kjølvannet av Bondeviks æra at Haugland kom inn i partiets ledelse. Disse årene framstår for de fleste som KrFs glansperiode, som fikk sin kroningsseremoni da Bondevik ble statsminister i 1997.