Hvem skal utnytte Afrika?

Onsdag kom rapporten «Kina i Afrika: Lån, politisk handlingsrom og styresett». Rapporten utgis av Fellesrådet for Afrika og Aksjon slett u-landsgjelda.

Rapporten viser at kinesiske lån i det store og hele er velkomne i Afrika. Pengene går ofte til infrastruktur og andre prosjekter landene trenger. Kinas lån er alltid prosjektbasert og går aldri inn i det afrikanske landets budsjett. Men det er for tidlig å konkludere sikkert og det er også store utfordringer ved kinas engasjement.



Åpenhet

Rapporten er skrevet av Martine Dahle Huse og Stephen Muyakwa.

– Det er vanskelig å finne data om lånene gitt av Kina, sier Huse.

– Det er liten åpenhet rundt krav og størrelser i låneavtalene og afrikanske ledere sitter dermed med kontrollen på pengene. Lån inngås ofte på høyeste politiske nivå og informasjonen er ikke tilgjenelig for regjeringer, media eller organisasjoner, sier Huse.

Muyakwa har i rapporten sett nøyere på situasjonen i Zambia. Landet er rikt på kobber og derfor meget interresant for Kina. Tilgangen til informasjon var derimot fattigslig.

– Vi var på kinas ambassade og spurte om info på ett spesielt lån. Vi ble avfeid med «nei, den informasjonen trenger dere ikke». Avisene skrev for litt siden at Kina gav 400 millioner dollar i lån. Siden har vi ikke hørt noe. Slikt skjer det mye av, sier han.

– I Zambia liker ikke myndighetene, med presidenten i spissen, kritikk av Kina. De ser det som et angrep. På den andre siden gikk Michael Selta til valg med et meget anti-kinesisk program. Han gjorde det godt.



Innblanding

Kina engasjere seg ikke i afrikanske lands politkk eller styresett. Dette i motsetning til tradisjonelle givere fra vestlige land som ofte stiller krav til menneskerettigheter og demokrati, eller direkte ønsker å endre et lands økonomiske politikk. I Sudan har Kina et stort engasjement og har kommet under press for å tie om situasjonen i Darfur.

Kina oppleves som et alternativ til vestlige givere. Landet støttet afrikanske land under kampen mot kolonihærene og er et utviklingsland som har løftet mange av egne innbyggere ut av fattigdom. De mener dermed at de har bedre evne til å forstå afrikas utfordringer.

Kina er selektiv i sine lån. Land som i utgangspunktet er gjeldstynget kan også få penger, så lenge de har råvarer Kina er interessert i. Det kreves stor andel gjenytelser fra de afrikanske landene, ved at de kjøper varer fra Kina. I Zambia har det vært uro rundt arbeidsforholdene på «kinesiske» arbeidsplasser. Muyakwa tror kineserne gjør sitt beste.

– De vet ikke bedre. Arbeidsforholdene på anlegg og industriplasser i Kina er ofte elendige. Dette er standarden de kjenner. Men ingen i Zambia aksepterer å gå tre måneder uten lønn. Da blir det bråk, sier han.

Som resultat av bråket ettergav den kinesiske presidenten Ho Jintao med et pennestrøk en gjeld på 270 millioner dollar, ved sitt siste besøk til Zambia.



Fascist-stat

I debatten som fulgte fremleggingen av rapporten, forsterket professor ved universitetet i Oslo, Helge Rønning, skepsisen til Kinas aktivitet.

– Det vi ser nå er en imperialistisk rivalisering over afrikas naturressurser. Kinas aktivitet er hverken bedre eller dårligere, men annerledes. Kina er en kooperativ stat som ligner Mussolinis fascisme. Den er autoritær, det er store foskjeller på fattig og rik. Da en kinesisk myndighetsperson ble spurt om en kommentar til bråket i Kenya svarte han: «Dette er bevis på at vestlig demokrati ikke virker i Afrika». Det sier noe om perspektivet, sier Rønning.

Professoren mener det må kreves full åpenhet om låneavtaler med Kina. Dette vil også hindre korrupsjon. Bankene som låner penger til Afrika er også verd å kikke på.

– Dette er banker eid av den kinesiske stat. Dermed er de en del av kinesisk politkk, sier han.



Moral

Jostein Hole Kobbeltveit fra Kirkens Nødhjelp satt også i debattpanelet. Han mener vestlige land bør passe seg.

– Har vi rett til å moralisere over Kina og Afrika sitt samarbeid? Vesten har gjort verre ting enn Kina, sier han. Kobbeltveit er likevel skeptisk til altfor tette bånd mellom Kina og Afrika.

Rønning mener det er må snakkes om verdier og moral.

– Vi skal ikke moralisere. Men det handler om verdier og om demokrati. Moral og etikk må være med. Kineserne er nå også veldig sensitive på grunn av OL. De vil ikke ha negativ oppmerksomhet. Jeg tipper den sensitiviteten vil forsvinne etter OL.

Stephen Muyakwa tror det beste for Afrika er mer bevisste og tydelige ledere.

– Det er dårlige afrikanske ledere som ber om de store palassene og stadionene i «gaver» fra Kina. Ingen tvinger dem. Afrikanske ledere må bestemme mer selv. Det blir Kina nødt til å følge.