| Debatt
Hvem ga Marius nåde, og hvem spurte egentlig ofrene?
NÅDE: Ekte nåde forutsetter at giveren selv har noe å tilgi, svarer Christian Småland på Kjell Arild Pollestads innlegg om Marius Borg Høibys deltakelse som kistebærer.
Javad Parsa / NTB
Motsvar til Kjell Arild Pollestad: «Et streif av nåde»
Kjell Arild Pollestad har rett i det viktigste han sier: et menneske er ikke identisk med den verste anklagen som er reist mot det. Røveren på korset og biskopen i Digne er gode bilder på en sannhet vi trenger å bli minnet på. Problemet er ikke bildene, men hva han bruker dem til å forsvare.
Spørsmålet som har vakt reaksjoner, er ikke om Marius Borg Høiby som menneske fortjener nærhet og sorg ved familiens side. Det gjør han, uavhengig av hva en rettssak ender med. Spørsmålet er om Slottet som institusjon burde latt nettopp denne rollen gå til en person med alvorlige, uavgjorte straffesaker hengende over seg. Det er to forskjellige ting. Pollestad svarer bare på det første.
