Hvem er Jesus der for?

Jeg innrømmer det glatt: Jeg får det ikke til på egen hånd

http://hhovda.blogspot.no/Det er et mørke over verden. Håpløshet. Forvirring. Frustrasjon. Vi fylles av det daglig fra avisen, TV’en, mobilen og pc-skjermen. I Midtøsten blir mennesker drept fordi de tilhører feil etniske eller religiøs gruppe. Det er nesten tomt for kristne i Syria og Irak. I USA, så lenge verdens fyrtårn, har presidentvalget ledet til at man har fått en splittet nasjon som ser ut til å være i den dyp politisk og moralsk krise. I flere land i Asia er du mindreverdig fra før fødselen om du er jente. Russland rasler med sablene. I Europa er vi lammet av forvirring og frykt i møte med andre kulturer, og spesielt islamsk ekstremisme som ser ut til å true tryggheten og rettigheter vi har tatt for gitt. Jøder føler seg ikke lenger trygge og flykter til Israel. Hele samholdet i Europa holder på falle sammen, mens økonomien er mer utrygg og ustabil enn noen gang. Unge utdannes til arbeidsløshet og ingen framtid.

Her hjemme, på tross av vår store rikdom, ser vi ut til å være fattig på det som teller: Tillitsfulle, nære relasjoner, stabile familier, barn som får lov å være kun barn, takknemlighet, håp og tro. Tallenes tale er ganske så dystre, med økende antall jenter og kvinner som melder ifra om vold i nære relasjoner, overgrep og voldtekter (ofte fra de de anser som venner), unge som opplever at livet krever så mye av dem at de møter veggen i tenårene, eldre som dør i og av ensomhet, ungdom som lider av angst og depresjoner.

Samfunnet flyter over av sex i alle former, men det er et underskudd på nærhet. Vi er rike, men aldri tilfreds. Vi har alt, men nyter ingenting. Vi er alltid tilgjengelig, men aldri tilstede. Alt kan sies, men det er uten innhold. Vi forventer å få, men er ikke villig å ofre noe. Vi er moralsk fri til å gjøre hva vi vil, men vi er fanger av våre egne lyster og begjær.

Om du kjenner deg igjen i noe av dette, om du kjenner at du er tom og fortapt i vår “du kan gjøre hva du vil”-kultur; om du kjenner at livet ditt er uten innhold og retning i vår “du kan være hva du vil”-kultur; om du kjenner deg mislykket i vår “se på meg hvor vellykket jeg er”-kultur; da har jeg gode nyheter til deg. Det var slike Jesus kom for. Han sa om Seg Selv og hvorfor Han var kommet til oss:

Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for de rettferdige, men de urettferdige.

Det var meg Han kom for. Jeg er den som er syk og trenger en lege. Jeg er den som er urettferdig; jeg har ingenting å skryte av eller vise til, derfor trenger jeg En utenfor meg selv som kan hjelpe meg. Som kan redde meg fra meg selv.

En gang fortalte Jesus en historie til de vellykkede, til de som så ut til å ha alt på plass, og som trodde om seg selv at de fikset det. Mange i denne gruppen i Israel på Jesu tid, var prester og ledere for folket, fariseere. Det vil kanskje i dag være å sammenligne med religiøse ledere som ikke holder seg til Guds Ord, men heller forkynner slikt som gjør dem populære. Den første mannen i historien tilhørte denne gruppen. Den andre mannen var en toller, en som krevde inn toll på vegne av okkupasjonsmakten, fienden, altså romerne. Mange var korrupte og ble ansett som svikere av andre jøder. De ville være utstøtt av samfunnet, ikke minst på grunn av fordømmelsen fra fariseerne. Denne gruppen var altså mislikt av alle, ikke bare av noen få.

Disse to gikk så til templet for å be. Fariseeren stilte seg opp og ba høyt og takket Gud for at han selv ikke var slik som tolleren, men var en god og rettferdig mann. Tolleren, på den andre siden, bøyde hodet og slo seg for brystet mens han hvisket fram: “Se i nåde til meg, en synder”. Så sier Jesus som må ha fått de fleste til å rykke til i sin selvgodhet. “Tolleren var den som gikk rettferdig hjem, ikke den andre”.

Tenk litt på dette. Fordi tolleren anerkjente sin synd og sin elendige tilstand, så ble han rettferdiggjort framfor Gud og syndene ikke tilregnet han. Det andre utrolige her er at fariseeren, på tross av at han kanskje framsto som den som fikk det til, som hadde ting på stell og virket å være velsignet av Gud (fariseerne var ofte velstående og det ble tolket som et tegn på et rett og godt liv), han går ikke hjem rettferdig. Men om det han gjør er rettferdig, hvordan kan han ikke bli regnet som rettferdig for Gud? Har det noen gang falt deg inne at kanskje mitt og ditt beste rett og slett ikke er godt nok?

Vi ser ofte så opptatt av å være blant “fariseerne” i vår tids samfunn. Jesus sier at det ikke er de Han er kommet for. Det er en helt annen gruppe Jesus bryr Seg med, nemlig de som kjenner at de ikke får det til i livet. De som vet at de har tabbet seg ut gang på gang og ikke makter å rette opp i det selv. De som er lei av å late som, bare så folk skal klikke “Like” på bildet eller oppdateringen.

Derfor er jeg i denne gruppen sammen med tolleren. Jeg er sammen med de urettferdige. Jeg innrømmer det glatt: Jeg får det ikke til på egen hånd. Om Gud overlater meg til meg selv så vil jeg ødelegge alt som er godt rundt meg og jeg vil mislykkes i livet. Jeg ønsker Jesus i mitt liv i dag, i morgen og fram til den dagen jeg dør, for uten Han så vil ikke livet mitt ha noen betydning.

Jeg lurer på, hvilken gruppe befinner du deg i? Hvem ønsker du å identifisere deg med? Fikser du livet fint på egenhånd, eller trenger du Jesus? Jeg håper at du, som jeg, skal finne at du ikke fikser livet selv, og at du kommer til det samme punktet i ditt liv som tolleren og kan si som han sa: “Se i nåde til meg, en synder”. Da svarer Jesus: “Jeg er her for deg.”