Hvem bør kristne stemme på?

Det har aldri vært noen kristenplikt å stemme på et parti som har en eller annen variant av ordet «kristen» i navnet.

I nesten 80 år har et parti med «Kristelig» i navnet stilt til valg her i landet. Men de har aldri hatt monopol på troende kristne velgere.

Denne uken rykket tre av KrFs æresmedlemmer, Solveig Sollie, Einar Steensnæs og Kjell Magne Bondevik ut med oppfordring til å stemme KrF. De uttrykker alle uenighet med partiets veivalg i 2018, men oppfordrer likevel til samling om partiet.

Denne støtten kan nok KrF trenge, for det er få tusen stemmer det står om med tanke på å få en oppslutning over sperregrensen på fire prosent. KrF lekker i flere retninger, men har i den senere tiden også kunnet mobilisere på motstand mot utvidelser i adgangen til selvbestemt abort. Denne saken har et klart mobiliseringspotensial hos noen velgere, men skaper samtidig avstand til andre velgergrupper.

Det har aldri vært noen kristenplikt å stemme på et parti som har en eller annen variant av ordet «kristen» i navnet. Historisk finnes det heller ikke belegg for å hevde at konservative eller bibeltro kristne kollektivt har stemt KrF.

Her har det vært mange varianter. Det er verdt å minne om at Pinsebevegelsen vokste frem i nær kontakt med arbeiderbevegelsen. Mange pinsevenner stemte Ap. I dag er denne koblingen klart svekket, men den er ikke borte.

Tilsvarende har mange kristne stemt Senterpartiet. Det har vært naturlig, ikke minst i områder med mye landbruk.

Det er også kjent at mange aktive kristne har stemt Høyre. I Dagens undersøkelse blant aktive kristne fra 2019, kommer det frem at nettopp Høyre og Senterpartiet er de viktigste konkurrentene til KrF i denne gruppen.

Denne støtten kan nok KrF trenge, for det er få tusen stemmer det står om med tanke på å få en oppslutning over sperregrensen på fire prosent.

Men det kommer også frem at omkring halvparten av dem som går til gudstjeneste en gang i måneden eller oftere oppgir å stemme KrF. Dermed er Kristelig Folkeparti med solid margin det største partiet i denne velgergruppen. Sånn vil det ganske sikkert være også ved dette valget.

En rekke partier har prøvd å overta noe av KrFs hegemoni blant kristne velgere, uten at noen av dem så langt har vært i nærheten av å klare det. Nå er det PDK som prøver å innta denne posisjonen, og markere avstand til det man mener er et utvannet KrF.

Så innvender flere at PDK-velgerne burde stemme KrF for å sikre at det i hvert fall blir noen representanter på Stortinget som er valgt inn på et tydelig kristent partiprogram. Denne analysen har en del for seg.

Men PDK profilerer seg også på motstand mot veiprising, blant annet. Det illustrerer at partiets velgere slett ikke uten videre har KrF som andrevalg.

Man kan sette opp ulike merkesaker og gjøre dem til testspørsmål på hvem det er legitimt for kristne å stemme på. I realiteten er dette en lite farbar vei, og det er også en lite ønskelig vei. Bibelens etikk lar seg ikke enkelt uttrykke i en enkeltsak, men kommer til syne på mange ulike politiske områder.

Svaret på spørsmålet innledningsvis er derfor at det må den enkelte selv finne ut av. Det kommer an på hvor man stiller seg i en hel rekke ulike spørsmål, og hvordan man vektlegger ulike saker.

Det kommer også an på hvilke kamper man ønsker å kjempe med politiske virkemidler, og hvilke man vil kjempe på andre arenaer, for eksempel kirkelige. På prinsipielt grunnlag er derfor svaret at kristne bør stemme på det partiet de mener best representerer deres ståsted totalt sett.