Hva vil det si å være venn med verden?

Jeg har vært på utallige møter. For det meste små møter i vår lokale menighet. Forkynnelse, sang, bønn og vitnesbyrd. Andre ganger er jeg på stormøter. Det skjer gjerne under forskjellige stevner. Da er det hundrevis og av og til tusenvis. Ofte blir det lettbent forkynnelse, men desto sterkere sang. Men jeg elsker å være på kristne møter, om de er store eller små.

På disse store stevnene refereres det av og til hvordan møtene var i ordentlig gamle dager. Sånn på 60-, 70- og 80-tallet. Den gang var det jo blant annet forskjell på kvinner og menn. Skjørt, skaut og dult kontra kort hårklipp, bukse og skjorte. Kino var noe kristne visst nok ikke gikk på. TV og til og med fotball hørte verden til. Og barna var selvfølgelig med på møtene. 

Dette blir ofte fortalt med glimt i øyet og sett på som en overspent reaksjon på trender og utvikling i den verden vi alle lever i. Men det var en del andre tyngre og tydeligere markører også. Samliv før ekteskap var uhørt, skilsmisser var grove unntak og kvinnelige pastorer eller prester fantes knapt. Abort var et unntak og kun akseptert i spesielt krevende situasjoner. Så mye var annerledes.