Hva skal kristne stemme?

Helt siden jeg begynte på en ungdomsskole sammen med et utvalg av byens beste middelklasse, har jeg hatt et forhold rundt egen sosioøkonomisk status og utgangspunkt. Mitt første møte med borgerlighet. 

I slutten av tenårene, på videregående, ble jeg på mange måter radikalt frelst til kristen tro. Det skjedde da jeg ble introdusert for et betydelig pinsekarismatisk ungdomsmiljø i Bergen sentrum. Her var alt stort, tilgjengelig, følelsesladd og deilig. De to opplevelsene har i min biografi alltid kontret hverandre. 

For det kristne budskapet opplevde jeg alltid som radikalt egalitært, demokratisk og kommunalt. Det ble viktig for meg som emigrerte fra en klassekamptilværelse hvor postadressen din og tallet bak foreldrene dine navn på skattelisten var definerende. Især pinsebevegelsens iboende idealisme som tar sitt navn fra den hellige episoden hvor alle får snakke sitt eget språk, hvor alle får en stemme. Kirken som avbilder himmelen på jorden.