Hva skal forbønnen inneholde?
En bønn for et par som lever i et homofilt samliv må fremfor alt være at de ved Guds hjelp erkjenner sin synd, omvender seg og oppgir sin samlivsform. Men dette er ikke den forbønnen paret ønsker.
Alle bispedømmerådets fem kandidater til ny biskop i Tunsberg ønsker å innføre en liturgi for forbønn for homofile par som på forhånd har inngått borgerlig «ekteskap». Spesielt skuffende var det å lese at Per Arne Dahl går inn for dette.
Jeg spør: Hva vil du at en slik forbønn skal inneholde?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Bibelen formaner oss om å gjøre forbønn «for alle mennesker» (1 Tim 2:1-4), Her finnes intet unntak. Også homofile er inkludert. Men hvordan bør en bønn for et homofilt par lyde for at den skal være i samsvar med Guds vilje?
Guds fremste vilje er at «alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse» (v. 4).
Guds kjærlighet kommer fremfor alt til uttrykk ved Jesu frelsesverk: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh 3:16).
All liturgi skal ha grunnlag i Bibelens lære. Jesus har selv lært oss hva vi bør be Gud om (Fader Vår, Matt 6:9-1 3).
Jesus vil at vi skal be: «Helliget vorde ditt navn.»
Hvordan skjer dette hos oss, spør Martin Luther i sin lille katekisme, og svarer: «Når Guds ord læres rett og rent, og vi også lever hellig etter det som Guds barn. Hjelp oss til det, kjære Far i himmelen! Men den som lærer og lever annerledes enn Guds Ord lærer, han vanhelliger Guds navn iblant oss.»
Jesus vil at vi skal be: «Skje din vilje.» Men det homofile paret har brutt med Guds vilje. De har inngått et permanent samliv som er i strid med Bibelens ekteskapsforståelse og det sjette bud.
Jesus vil at vi skal be: «Forlat oss vår skyld.» Men det homofile paret vil ikke erkjenne at de lever i et syndig forhold. De ber ikke om forlatelse av skyld. Tvert imot. De ønsker en forbønn som stadfester Guds velsignelse over det livet de lever.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jesus vil at vi skal be: «Led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.» Men det homofile paret har gjort fristelsen til sin livsform. Og dette samlivet ønsker de ingen befrielse fra, selv om de gjør en «urett» som ifølge Bibelen medfører at de «ikke skal arve Guds rike» (1 Kor 6:9-1 0).
Bibelen taler alvorlig om de som sier at de har samfunn med Jesus, men lever i mørket (1 Joh 1:5-10). De lyver! Det er ikke mulig å innrette seg i og forsvare en livsførsel som er i strid med Guds vilje og samtidig leve i lyset. Guds vilje er at alle mennesker skal bli frelst. En bønn for et par som lever i et homofilt samliv må fremfor alt være at de ved Guds hjelp erkjenner sin synd, omvender seg og oppgir sin samlivsform.
Men dette er ikke den forbønnen paret ønsker. De er ute etter en kirkelig legitimering. De vil ha kirkens, ja, Guds godkjennelse av det samlivet de nå er gått inn i. Men ingen kristen som vil være tro mot Guds ord, kan be Gud om å velsigne et syndig liv. Det er blasfemi. Det er å forakte Guds lov. Det er forførende og ukjærlig fordi man ved dette forleder paret til å tro at det er mulig å leve slik og samtidig være et Guds barn.
Etter mitt syn er det umulig å utforme en liturgisk forbønn som er bibelsk fundert og samtidig tilfredsstiller det homofile parets ønsker.
Hva vil du at en liturgisk forbønn for et homofilt par skal inneholde, Per Arne Dahl?
Jon Kvalbein
Oslo
