Hva i all verden er det dere holder på med?

Hva i all verden er det Dagen holder på med? Den gapestokkjournalistikken som dere bedriver i saken om Sannhetens Ord, er uverdig for Dagen å holde på med. Fra Vårt Lands side er det nettopp slikt man kan forvente: De benytter enhver anledning til å henge ut og skandalisere kristenkonservative og -radikale på alle mulige måter, og helst med verst mulige vinkling. Men Dagen???

Har Dagen tenkt over hvordan dette må føles for dem som opplever seg bakvasket og hengt ut overfor «hele» landet? For pastorene og for de individene som blir pekt på? Eller for deres barn og familie? Og for hele resten av menigheten? Tror dere virkelig at dere går det godes tjeneste? Risikoen er heller at alt presset, mistenkeliggjøringen og all forvirringen som følger, kan rive menigheten i fillebiter og etterlate seg et hundretalls dypt sårede, desillusjonerte og forvirrede kristne uten noe åndelig hjem.

For hvordan gikk det for eksempel med mange som gikk i Levende Ord? Mange ble knekt. Og mange falt i fra. Og det er min overbevisning at for manges del var dette ikke pga hvordan menigheten faktisk fungerte og hva som var de faktiske realiteter, men mye mer pga den massive stormen som de ble utsatt for. En ensidig, - og jeg tipper også et fordreid narrativ. Samt en massiv demonisering av menigheten og av lederskapet, - fra et skandalehungrig media, - og fra en offentlighet og en samlet kristenhet som konkurrerte om å vise sin avstandstaken til, og fordømmelse av menigheten, - i tillegg til sin egen godhet og empati med de offisielt anerkjente ofrene. Alt dette ble så voldsomt for menigheten at det helt sikkert skapte en forvirring, en fortvilelse, en tillitskrise og en motløshet som knapt kan beskrives. Og når hyrdene får banesår, løper sauene i panikk. Til alle kanter. Noen også utfor stupet. Det Dagen bedriver er overgrep av verste slag. Man herjer ikke med andre menneskers liv på den måten.

Meland, Wellerop og «offeret» Kjell Graff får vist seg fram på alle gatehjørner og torg: De sitter foran den gapestokken de selv har satt opp og ber fromt for dem som de selv har plassert der. For det var visst ikke tilstrekkelig bare å be. Da svar drøyde, prøver de nå å få sin vilje ved hjelp av gapestokken.

Kari Holmås forteller hvordan hun kjente godhet overfor SO-medlem Lillian Frønæs. Men den godhetsfølelsen forsvant visst fort, da Frønæs slett ikke godtok og plasseres i den offerrollen som Holmås hadde tiltenkt henne. For da var det gapestokken neste. Og siden Frønæs heller ikke godtok bare å stå der, totalt umælende, - så har Holmås nå gått inn i en polemisering mot henne, der hun offentlig fradømmer den voksne kvinnen enhver evne til selvstendig tenkning og frie valg.

Det er helt utrolig at vel ansette kristne personligheter som Meland, Wellerop og Holmås deltar i noe slikt. De må gjerne engasjere seg hvis de mener noe i en menighet er usunt. Men hva godt kommer av å sette folk i en offentlig gapestokk? Tror de at det blir lettere for disse medlemmene i SO å forholde seg til sin egen familie når de opplever seg offentlig bakvasket, løyet om og uthengt av dem på verste måte?

Vi lever i et fritt land. Voksne mennesker kan selv velge å gå inn eller ut av en sammenheng, alt etter hvor de føler seg hjemme, og hva de mener passer for dem. Noen er mer radikale, andre mindre radikale. Og for mange vil det skifte i løpet av livet. Man kan oppleve perioder der radikalitet og overgivelse oppleves som rikt og meningsfylt, mens man senere kan oppleve den samme sammenhengen som klam, krevende og konform. Det er normalt at en kristens åndelige liv har sine faser. Det er også normalt at behovene endres med alder og livssituasjon.

Det bør være utgangspunktet at voksne mennesker i Norge i dag kan ta ansvaret for sine egne liv. Og at vi respekterer deres valg. Og om de senere skulle angre på de valg de gjorde, ja så er også det deres eget ansvar.

Sigurd Eikaas