| Debatt
Hull i sikkerhetsnettet ved soning
MANGELFULL HELSEOPPFØLGING: Den psykiske helseoppfølgingen er mangelfull i hele forløpet, og innsatte med store behov får ikke hjelpen de trenger før, under og etter soning, skriver Tove Gundersen.
Gorm Kallestad / NTB
Innsatte i norske fengsler har betydelig dårligere helse enn resten av befolkningen, og det er stadig flere innsatte i norske høysikkerhetsfengsler med alvorlig psykisk lidelse. Den psykiske helseoppfølgingen er mangelfull i hele forløpet, og innsatte med store behov får ikke hjelpen de trenger før, under og etter soning.
Nedbyggingen av psykisk helsevern går ut over innsattes helse og rehabiliteringsprosess, og fagfolk påpeker at alvorlig psykisk sykdom forverres slik at progresjonen i straffegjennomføringen uteblir. Fagfolk er samtidig bekymret for at flere innsatte kan ha alvorlig sinnslidelse, selv om de er vurdert som tilregnelige.
I Ukoms nye rapport Mellom straff og helsehjelp – samhandling om alvorlig psykisk syke i fengsel trekkes personer med alvorlig psykisk lidelse som dømmes til fengselsstraff fram som en særlig sårbar gruppe, ofte med redusert funksjonsnivå, og behov for omfattende, koordinerte tjenester. Hvem har da ansvaret for å identifisere behovene deres og sikre dem nødvendig helsehjelp?
