Huitfeldts første prioritet: Å ikke tråkke Erdogan på tærne

Menneskerettsnasjonen Norge tasser rundt på den politiske korrekthetens filttøfter for å ikke irritere Tyrkias despot Erdogan.

Ararat-fjellet danner en naturlig og mektig bakgrunnskulisse for Armenias vakre hovedstad, Jerevan. Den høyeste av fjellets to topper rager hele 5000 meter over havet. Selv om det var dampende hett da jeg besøkte byen for første gang sommeren 2018, så var denne tinden dekket av is og snø.

Men det var ikke de pittoreske omgivelsene som gjorde sterkest inntrykk på meg disse solrike sommerdagene i Jerevan. Det var folket som bergtok meg aller mest. Og helt konkret: Det armenske folkets nattsvarte lidelseshistorie.

Litt utenfor byen ligger Armenia Genocide Memorial, landets nasjonale minnesmerke for de opptil 1,5 millionene armenere som ble drept under folkemordet i årene 1915-20. I sentrum av dette gedigne erindringsmonumentet brenner det kontinuerlig en flamme. Man blir ikke upåvirket av å betrakte den evige ilden som skal minne verden om tyrkernes bestialske massemord på sitt kristne nabofolk.

Rett ved siden av ligger institusjonen med det nesten identiske navnet Armenia Genocide Museum, det armenske folkemordmuseet. Å ferdes mellom utstillingsmontrene der er som å kikke ned i den menneskelige ondskapens avgrunn.

Det finnes eksempler på at hele byer av armenere ble utslettet ved at innbyggerne ble meid ned. Men den hyppigst brukte – og mest effektive – utryddelsesmetoden var å drive store folkemengder, spesielt kvinner og barn, ut på dødsmarsjer i ødemarken. Uten mat og vann hadde de ingen mulighet til å overleve og døde følgelig som fluer.

Utryddelsen av armenerne er historiens nest verste folkemord, bare overgått av Holocaust. Og det er definitiv den største nedslaktning av kristne begått av muslimer noensinne.

Et massemord på et kristent folkeslag begått på et religiøst-etnisk grunnlag. Det er selve definisjonen på et folkmord, det.

Men ifølge Støre-regjeringen har både minnesmerket og museet i Jerevan feil navn. For norske myndigheter støtter ikke bruken av ordet folkemord om massedrapet for drøyt hundre år siden.

Selv ikke etter at vår utenriksminister Anniken Huitfeldt i oktober besøkte Jerevan og selv stod foran den samme evige flammen, blir den noen endring i den norske praksisen. Det bekrefter statssekretær i Utenriksdepartementet Eivind Vad Petersson (Ap) overfor Vårt Land:

– Norge bestrider ikke at det ble begått massive overgrep mot armenerne i 1915–1920, men begivenhetene kan best analyseres og vurderes av historikere, ikke av politiske myndigheter, sier han.

Dette er et nytt eksempel på den typen god-dag-mann-økseskaft-svar som skiftende norske regjeringer har gitt. Det samme kunne man jo sagt om Holocaust, at denne historiske hendelsen også best kan analyseres av historikere.

Etter vår mening er det er rett og slett ynkelig å skylde på historikerne. Da skyver man en gruppe akademikere foran seg for å skjule egen frykt for å hisse opp en despot.

For alle vet hva dette egentlig handler: Forholdet vårt til Tyrkia og landets leder Recep Tayyip Erdogan.

Tyrkerne er helt rabiate i sin motstand mot at noen skal kalle deres forbrytelser mot armenerne med dets rette navn. I Tyrkia er det straffbart å bruke det ordet i denne sammenhengen. Og de legger også internasjonalt press på verdens regjeringer for å hindre offisielle anerkjennelser av det er et folkemord vi snakker om.

Heldigvis virker det som truslene fra Ankara de siste årene har mistet noe av sin skremselseffekt. For stadig flere land velger nå å bruke den helt åpenbare betegnelsen, selv om Erdogan ikke liker det.

Det er nå 32 land som har anerkjent massedrapene som folkemord. Og da USAs president Joe Biden brukte begrepet i fjor hadde det en stor både symbolsk og praktisk effekt.

Men i menneskerettsnasjonen Norge klarer vi fortsatt ikke å finne det motet som skal til for å bruke ord som Erdogan ikke liker.

Utenriksminister Huitfeldt burde gjort som meg og gått den korte strekningen fra monumentet og inn i folkemordmuseet. Da ville hun sett hva dette dreier seg om.

Tyrkerne er helt rabiate i sin motstand mot at noen skal kalle deres forbrytelser mot armenerne med dets rette navn.