Høyskolerektor: Kan frikirkene oppleve vekkelse igjen?

De frikirkelige bevegelser som vokste fram mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet, bidro til et større kristent mangfold og en større variasjon i kristen tro og praksis. I disse menighetene fikk både kvinner og menn fra arbeiderklassen mulighet til å bli ledere og å få organisasjonserfaring.

Kvinnene var vant til å være i arbeid, og fikk oppgaver også i menighetene. Menighetene tiltrakk seg ikke minst selvstendig næringsdrivende, og disse fikk stort handlingsrom i menigheter der avstanden mellom menighetsbenken, talerstolen og styrebordet ikke var så stor.

Menighetene var motkulturelle i den forstand at medlemmene brøt med statskirken, de hadde annet syn på forholdet mellom tro og dåp, og de vektla det kristne liv som et tegn på kristen tro på en annen måte enn statens kirke. Frikirkene representerte grupper av mennesker som selv hadde valgt sitt åndelige fellesskap, som levde etter pietistiske idealer, og som representerte en aktivisme de fikk utløp for i menigheten.