Homofili og Bibelens tale om synd

Det er ikke lett å leve med en homofil legning, og samtidig ville leve rett etter Guds ord. Det fører til forsakelse og vil kunne oppleves som et amputert liv. Men slik er det med all synd, ikke bare homofili. I så måte står ikke homofili i noen særstilling.

Det virker for meg som Opland synes det er problematisk å bruke Bibelen som norm i dette spørsmålet. Han kritiserer i alle fall biskoper og andre som «bare» henviser til Bibelen. Han mener de tar alt for lett på de homofiles situasjon, og ikke minst de homofile som tar konsekvensene av det syn mindretallsbiskopene har, og lever i sølibat.

De spørsmål Oppland reiser er dyptgripende, og dreier seg til syvende og sist om hva som er til evig gavn for oss mennesker. Et par moment i denne forbindelse.

Er det en motsetning mellom det som er best for en med homofil legning, og det Bibelen sier om homofili? Han som kjenner oss bedre enn oss selv ved at han har skapt oss, frelst oss ved sin Sønn, og hver dag holder oss oppe, han har gjennom sine tjenere apostlene sagt at den som lever seksuelt sammen med en av samme kjønn, ikke skal arve Guds rike (1.Kor 6:9f; Rom 1:26f).

Dette sier ikke Jesus fordi han vil oss ondt, men fordi han vil frelse og berge oss for evigheten. Han har selv lidt døden for våre synder. Han vet hva det er å være forbannet og forlatt av Gud. Han vet hva det er å være i fortapelsen. For han har smakt dette for vår skyld, for at vi skal slippe.

Derfor er det heller ingen som så tydelig og alvorlig har talt om fortapelsens realitet som Jesus. Og han har gjort det fordi han brenner av kjærlighet til oss og ikke vil at vi skal gå fortapt, men ha evig liv (Joh 3:16). Det er noe som er verre enn å lide og ha det ondt i denne verden, og det er å gå evig fortapt. Dette vet Jesus bedre enn noen.

Med rette har homofilispørsmålet vært mye debattert de siste tiårene. Skriften bruker meget sterke ord der denne synden leves ut og tillates i et samfunn (se f.eks. Rom 1:18ff).

Samtidig er det viktig å huske at han som har sagt at homofilt samliv leder til fortapelsen, han har også sagt at pengegriskhet, baktalelse og tyveri leder i fortapelsen (1.Kor 6:9f). Han har sagt at utukt, fiendskap, trette, misunnelse, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier og annet slikt også leder i fortapelsen (Gal 5:19ff). Bibelen sier at de som gir slike og andre synder rom og ikke lever i en daglig omvendelse og kamp mot synden, går fortapt.

Det er ikke lett å leve med en homofil legning, og samtidig ville leve rett etter Guds ord. Det fører til forsakelse og vil kunne oppleves som et amputert liv. Men slik er det med all synd, ikke bare homofili. I så måte står ikke homofili i noen særstilling.

Mange strever med synder som en ikke makter å avlegge eller overvinne. Samtidig ønsker man ikke noe annet enn å leve rett for Gud, vandre i lyset og bekjenne sine synder med det rette navn. Vi har alle våre ting å kjempe med. Kampen mot synden er for alle som har et oppriktig ønske om å leve i sannheten og lyset med sitt liv, en kamp på liv og død, som fører forsakelse, lidelse, smerte og nød med seg.

I kampen mot synden er det bare en hjelp som virkelig duger når alt kommer til alt, og det er at jeg sier åpent ut til Jesus hva jeg er og har gjort, og tror evangeliet om syndenes forlatelse. Han støter meg ikke bort, om jeg så måtte komme hver dag hele mitt liv med samme synd (Joh 6:37; 1Joh 1:9).

Vi lurer oss selv alle sammen dersom vi tror at hjelpen mot synden ligger i å se bort fra det Bibelen sier (jf. Gal 6:7-8).

Den som vil hjelpe oss som strever med synd, enten det er den ene eller andre synd, på den måte at de hjelper oss til å fortsette å leve i synden, de leder oss i fortapelsen, og har dermed pådratt seg et enormt ansvar.

En dag skal de svare Gud regnskap.

Mer debatt: Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen