AUTORITET: I tillegg til den intellektuelle bibelkritikk, kommer den svermeriske. De to er egentlig sammenbundet i dette at Skriften er ikke øverste og enestående autoritet i kristne spørsmål, skriver Norvald Yri. ILL.FOTO: Dagen arkiv
Byline stor
Hode og hale i bibelkritikken
Kristne opplevelser som kommer med «nye kristne sannheter» må avvises som kristen sannhet. Det gjelder også når mennesker påberoper seg besøk i himmelen.
Bibelen er kalt Guds spesielle åpenbaring når det gjelder den kristne lære. Og vi har lært at vi skal ikke trekke fra eller legge til Skriften, men Skriften skal tolke seg selv; klare ord skal kaste lys over uklare ord.
I flere hundre år har filosofien og naturvitenskapen lansert frontalangrep på den kristne teologi, og mye av den kristne teologi har latt seg påvirke og skremme til stadig mer bibelkritiske holdninger. «Vi kan ikke stole på historisiteten i Mosebøkene», skriver fagteologer i Europa. «Vi kan ikke bruke Det nye testamente når vi skal tolke Det gamle testamente,» er en vanlig floskel også i Norge.
Såkalt konservativ teologi i Norge legger seg stadig nærmere de prinsipper som skapte den radikale bibelkritikken i land som Tyskland og England. Den vanlige bibelleser blir tvilrådig; hva skal en mene, hva skal en tro?
