Selbekk: Her er faktaene om Gaza og Hamas som andre medier ikke forteller deg

Israel okkuperer ikke Gaza. Og Hamas er ikke bare i konflikt med Israel, men også med de palestinske selvstyremyndighetene.

Unyanserte karakteristikker og fortegnede frem­stillinger florerer nå i nyhetsstrømmen om Gaza etter det forferdelige terrorangrepet fra Hamas.

Derfor er det et stort behov for å imøtegå de mytene som spres om Gaza. Like viktig er det å minne om viktige fakta som underkommuniseres i norske medier.

Her er noen av mytene og noen viktige fakta.

Myte: Hamas er det palestinske folkets legitime motstandsbevegelse.

Fakta: Palestinakomiteen og flere andre har fremstilt organisasjonen Hamas som en slags motstandsbevegelse nærmest på linje med de norske frihetskjemperne under krigen. Det er en grov fortegnelse av virkeligheten.

Hamas er en terrororganisasjon som både i brutalitet og ideologi ligner mye på Islamsk Stat. Som vi husker terroriserte denne islamistiske organisasjonen Midtøsten på andre halvdel av 2010-tallet, helt til den siste IS-skansen i Syria falt i mars 2019.

Massakren på israelske sivile har vist hele verden at Hamas er like blodtørstig og menneskefiendtlig som IS. Og i grunnlagsdokumentet til Hamas, deres charter fra 1988, går det klart frem hvor ekstremt det er, det religiøse tankegodset de bygger på.

I formålsparagrafen slås det fast at «Allah er vårt mål, profeten er vår modell, Koranen er vår grunnlov. Jihad er vår vei og døden for Allahs sak er vårt høyeste ønske.»

Charteret et gjennomsyret av grovt jødehat. Det antisemittiske falsumet Sions Vises Protokoller brukes som sannhetsbevis for en verdensomspennende jødisk sammensvergelse.

Artikkel 22 i charteret slår fast at «det foregår ingen krig noe sted uten at sionistene har en finger med i den». Som eksempler nevnes det at både den franske og russiske revolusjon og første og andre verdenskrig, var jødiske oppfinnelser.

Den som tror at Hamas kun kjemper for en palestinsk stat på Gaza og Vestbredden tar feil. Charteret etterlater ingen tvil om at målet deres er å opprette en islamsk stat i stedet for hele staten Israel.

Myte: Israel okkuperer Gaza.

Fakta: Det har aldri vært noen palestinsk stat på Gaza-stripen. Det var Egypt som kontrollerte Gaza frem til Seksdagerskrigen i 1967, da Israel erobret området.

Israel trakk seg ut i august 2005. Daværende statsminister Ariel Sharon brukte den israelske hæren til å tvangsevakuere jødiske bosettere. Alle israelske statsborgere ble fjernet fra Gaza med makt.

Siden den gang har det ikke vært en eneste jødisk bosetter i Gaza, og ikke en israelsk soldat har vært stasjonert der.

Ansvaret for Gazastripen ble overlatt til den palestinske selv­styremyndigheten under ledelse av deres president Mahmoud Abbas fra Fatah. Håpet var at det kunne bli fred når Israel på denne måten etterkom det langvarige palestinske kravet om land for fred.

Myte: Israels okkupasjon fortsatte også etter tilbake­trekkingen i 2005.

Fakta: Fra tilbaketrekkingen i august 2005 frem til sommeren 2007 var Gaza under kontroll av de palestinske selvstyremyndighetene. I 2006 ble det holdt valg i de palestinske områdene på Vestbredden og i Gaza, forøvrig det siste valget som er holdt der.

Hamas vant en overraskende seier og gikk inn i en samlingsregjering sammen med Fatah-partiet til den palestinske presidenten Mahmoud Abbas.

Det samarbeidet kollapset raskt. I juni 2007 gikk Hamas til borgerkrig på Gazastripen mot rivalene i Fatah. Kamphandlingene pågikk en uke og etterlot over 160 drepte.

Røde Kors anklaget partene for krigsforbrytelser, blant annet skal fanger ha blitt henrettet gjennom å bli kastet ut fra høye bygninger. Det er for øvrig samme metode som senere skal ha blitt benyttet på Gaza-stripen for å ta livet av homofile.

Hamas gikk seirende ut av den korte krigen og har styrt Gazastripen siden. Den palestinske presidenten Abbas har ikke noen kontroll på dette territoriet, men kan kun utøve sin makt på Vestbredden.

Etter seieren i den palestinske borgerkrigen på Gaza gav Hamas beskjed om at de ikke kom til å forholde seg til allerede inngåtte avtaler mellom de palestinske selvstyremyndighetene og Israel. Samtidig tiltok rakettregnet fra Gazastripen mot Israel.

Det som etter planen skulle være en selvstyrt palestinsk område med en fredsavtale med Israel, ble i stedet en islamistisk og antisemittisk terror-enklave på grensen til den jødiske staten.

Myte: Israel har holdt Gaza i et jerngrep.

Fakta: Blokaden mot Hamas-regimet er en internasjonal aksjon. USA og EU innførte allerede i 2006 sanksjoner mot Gazastripen i protest mot det som den gang var samlingsregjeringen mellom Hamas og Fatah. Begge disse stormaktene har hele veien hatt Hamas på sin liste over terrororganisasjoner, i motsetning til Norge.

Gazastripen har grenser mot to nasjoner, både Israel og Egypt.

Som et svar på aggresjonen fra Hamas innførte den israelske regjeringen sanksjoner mot Gazastripen. Blant annet ble det innført en blokade for å hindre våpen i å nå Hamasregimet. Men humanitær hjelp har blitt sluppet inn i Gaza fra Israel.

Det er dessuten viktig å huske at Gazastripen har grenser mot to nasjoner. Den lengste har de mot Israel. Men Gaza grenser også til sine arabiske og muslimske brødre i Egypt. Også denne grensen har i perioder vært holdt stengt.

For heller ikke de egyptiske myndighetene ønsker å medvirke til å styrke Hamas-regimet i Gaza. Og de vil ikke at terrorisme og ekstrem islamisme skal spre seg til deres eget territorium.

Palestinerne på Gaza-stripen utsettes nå for enorme lidelser. Det må verdenssamfunnet ikke ta lett på, men prøve å lindre så mye det lar seg gjøre.

Men ansvaret for disse lidelsene må plasseres der det rettmessig hører hjemme. Hos Hamas.

Det er de som bruker sin egen befolkning som menneskelige skjold. Det er de som har valgt å omgjøre det tett befolkede området til verdens største plattform for rakettutskytning. Det er de som har gjort Gaza til oppmarsjområde for et av de verste terrorangrepene i historien.

Nå kommer det uunngåelige israelske svaret.