Heller ikke Obama er Messias

I forkant av neste års valg bør det være et mål å øke nordmenns forståelse for hvordan republikanske velgere og politikere tenker.

I norsk utenriksjournalistikk finnes det en tendens til å omtale amerikanske presidenter som henholdsvis helt eller skurk avhengig av om de er demokrater eller republikanere. Til tross for det nære slektskapet vi har til USA, er det nærmest noe gåtefullt ved republikanerne. Vi har vanskelig for å forstå hvordan de tenker. Politikken deres fremstår nærmest ubarmhjertig. Derfor blir republikanske politikere gjerne omtalt i mindre fordelaktige ordelag enn demokratiske. Men også de fleste demokratiske politikerne i USA ligger i flere spørsmål til høyre for politikere i samtlige partier som er representert på det norske Stortinget.

Natt til onsdag holdt president Barack Obama sin årlige «State of the union» – talen om rikets tilstand. Det var en offensiv Obama som inntok talerstolen. Med mindre enn to år igjen i Det hvite hus vet han at han må arbeide hardt for å få gjennomført det han ønsker. Med republikansk flertall i begge Kongressens kamre vet Obama også at han ikke akkurat kan regne med noen parlamentarisk medvind. Derfor gjorde han det tydelig at han på sin side er beredt til å bruke vetomakten sin hvis det kommer forslag på hans bord som bryter med det han har forsøkt å bygge opp. Det at han hadde behov for å presisere dette, kan forstås som et utslag av at presidentens offensive handlingsrom er kraftig begrenset.

Det er for tidlig å oppsummere Obamas presidenttid. Men etter seks år virker det nokså tydelig at han slett ikke har innfridd de nærmest messianske forventningene som han ble møtt med. I gårsdagens avis kunne vi lese at han gjennomsnittlig scorer lavere enn både George W. Bush, Ronald Reagan og Bill Clinton på meningsmålinger i USA. At Obama scorer lavere enn Bush er for det norske publikum ganske uforståelig. Det virker så spesielt at selv eksperter kan ty til forklaringer som henspeiler på amerikanske velgeres kunnskapsnivå.

Fremfor å gjøre narr av amerikanske velgere, skulle det være en naturlig oppgave for norske utenriksjournalister å hjelpe oss alle til å bedre forstå hvorfor en så stor andel av amerikanske velgere faktisk stemmer republikansk. Vi må ikke bli så forblindet av våre sosialdemokratiske skylapper at vi tror vi selv besitter et slags fornuftsmonopol.

Obamas helsereform har blitt bejublet her hjemme. Og det er ikke så rart. Hos oss er en sterk offentlig deltakelse i helseomsorgen en selvfølge. Og det er slett ingen grunn til å romantisere det amerikanske systemet hverken når det gjelder helse eller utdanning.

Men i forkant av neste års valg bør det være et mål å øke nordmenns forståelse for hvordan republikanske velgere og politikere tenker. Vi har i Norge basert oss på en velferdsmodell som forutsetter en grunnleggende forståelse av den enkeltes solidariske ansvar overfor fellesskapet. I vår tid kan det se ut for at noe av denne solidariteten er truet i møte med individets muligheter til nyttemaksimering på egne vegne. Da er det grunn til å tenke over om vi også må vurdere grep for å sikre at vår egen velferdsmodell kan videreføres.

Når det er sagt: Et av Barack Obamas budskap i gårsdagens tale handlet om å sikre alle del i den økonomiske veksten. Den målsettingen kan vi uten videre slutte oss til her i Norge også.