Haugiansk samfunnsengasjement i vår tid?

Kan en nøkkel til å utøve positiv samfunnsinnflytelse i dag være å forstå hva som lå til grunn for de haugianske virksomhetenes samfunnsengasjement?

I kapitlet Magne Supphellen og undertegnede skrev i boken «Trådene samfunnsveven: Hva har reformasjonen betydd for Norge?», som kom ut i vår, fremhevet vi blant annet de haugianske virksomhetenes sterke samfunnsengasjement.

Det overskuddet de skapte ble reinvestert i nye samfunnsnyttige virksomheter, brukt til å skape bedre vilkår for arbeiderne eller hjelpe fattige og vanskeligstilte. Samfunnsengasjement og fattigdomsbekjempelse var to sentrale kjennetegn ved de haugianske virksomhetene.

Hauge selv varmeget opptatt av den kristne likeverdstanken og for ham innebar det blant annet at alle skulle inkluderes, også de som hadde nedsatt arbeidsevne eller funksjonshemninger av ulike slag.

På mange måter er det bemerkelsesverdig at dette skjedde ca. 200 år før vi fikk intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) i Norge.

Hauge og hans bedriftsledere var opptatt av å rekruttere og ansette medarbeidere basert på talent, ikke ut fra sosial status, kjønn, rang eller funksjonsevne. Derfor var de haugianske virksomhetene typisk bemannet av en sammensatt gruppe mennesker med forskjellig sosial bakgrunn og med ulike evner og talenter.

Kvinner og menn skulle være likestilte i de haugianske virksomhetene. For Hauge var det helt naturlig å bruke kvinner som ledere, dersom de hadde talent for dette. I det øvrige næringsliv var kvinnelige ledere høyst uvanlig på 1800-tallet.

Også i det praktiske arbeidet var Hauge opptatt av å unngå et skille mellom kvinne- og mannsarbeid. Mennene burde hjelpe kvinnene med huslige oppgaver, og kvinnene burde lære seg mannsarbeid.

Da kunne de hjelpe hverandre, slik at arbeidet ble raskere og mer effektivt unnagjort. I dag vet vi at mangfold og team sammensatt av ulike mennesketyper er viktig for å fremme innovasjon og nytenking i organisasjoner.

Hans Nielsen Hauge og haugianerne var opptatt av å bygge virksomheter som både ble drevet godt og gikk med overskudd. Samtidig hadde de sosiale og samfunnsmessige mål som å redusere fattigdom, bidra til lese- og skriveopplæring og gjennom dette skape et bedre samfunn.

Denne tosidigheten finner vi også innenfor det vi i dag kjenner som sosialt entreprenørskap; et fagfelt som har vokst kraftig de siste tiårene. Her er tanken at man starter økonomisk bærekraftige virksomheter, der hovedmotivasjonen er knyttet til å løse viktige sosiale eller samfunnsmessige problemer.

Eksempler på dette er Toms Shoes, som donerer et par sko til et barn som trenger det for hvert par de selger og det danske IT-selskapet Specialisterne, hvor en stor andel av de ansatte har Asperger syndrom og derfor ofte faller utenfor det ordinære arbeidslivet.

Det nyskapende i dette er at man forsøker å løse det som ofte er kroniske samfunnsproblemer med metoder og prinsipper fra næringslivet. Det er interessant å merke seg i denne sammenheng at flere og flere akademikere og praktikere i dag tar til orde for en utvidet forståelse av bedrifters samfunnsansvar.

I ­stedet for at man kun ser dette som en kostnad og noe som vil redusere bedriftens lønnsomhet, ser man at det å tenke samfunnsengasjement og å gi noe tilbake til samfunnet bør være en viktig del av forretningsstrategien som også skaper merverdi for selskapet.

De tar dermed til orde for en utvidet forståelse av begrepet verdiskaping, som inkluderer at det skapes merverdi for samfunnet, ved at reelle behov i markedet blir møtt.

Dette er en mer helhetlig og fellesskapsbasert verdiskaping, som på mange måter er en videreføring av den tradisjonelle forståelsen av ­bedrifters samfunnsansvar.

Her var også Hauge en pionér ved at han ­både tenkte kommersielt og ­samfunnsnyttig, samt maktet å forene disse to perspektivene på en økonomisk bærekraftig måte.

Det haugianske samfunnsengasjementet er derfor høyst aktuelt i dag. For oss som deler det tros- og verdimessige fundamentet de bygde på, bør følgende spørsmål være verdt å stille seg:

1. Hvordan kan vi finne ny­skapende og lønnsomme måter å løse dagens samfunnsmessige ­utfordringer på?

2. På hvilke måter kan vi bidra til å inkludere mennesker som har falt utenfor arbeidslivet?

3. Hvordan kan vi skape arenaer for samhandling og samarbeid på tvers av kulturelle og kjønnsmessige forskjeller?

De haugianske virksomhetene fant løsninger på alle disse utfordringene, blant annet fordi de så på lønnsomhet som et virke­middel for et høyere mål som motiverte alle ansatte.

Når virksomhetene i tillegg ble tuftet på en kultur kjennetegnet av innovasjon, sterk pliktfølelse, likeverd og omtanke for medarbeiderne, lå mye til rette for å lykkes.

Det er antagelig på dette området vi har mest å lære av det haugianske samfunnsengasjement: Evnen til å løse sosiale problemer på en lønnsom måte.