| Debatt
Har vi blitt så redde for å gjøre noe galt at vi ikke lenger våger å gjøre noe godt?
ALTERNATIV: Fattigdom gir aldri i seg selv grunnlag for å ta barn fra foreldrene, skriver Vegard Mong. Bildet er kun ment som illustrasjon, og er fra rohingya-flyktningleiren i Cox's Bazar i Bangladesh i 2025.
Mahmud Hossain Opu / AP / NTB
Jeg leste med stor interesse Dagens artikkel om Elisabeth Feroja Fjalsett, som etter 49 år fant sin biologiske mor i Bangladesh. Historien gjør sterkt inntrykk og reiser alvorlige spørsmål om hvordan internasjonale adopsjoner tidligere ble gjennomført.
Dersom barn er blitt tatt fra sine biologiske foreldre gjennom tvang, løgn eller manipulasjon, er dette alvorlig og må aldri forsvares.
Men samtidig sitter jeg igjen med noen spørsmål som jeg mener får altfor liten plass i dagens adopsjonsdebatt: Hva var alternativet for disse barna? Og hva skjer med barna når vi i dag gjør internasjonal adopsjon til et nærmest umulig alternativ?
