Hans Nielsen Hauge var ikke kommunist

I den siste tiden har det vært flere tilfeller hvor Hans Nielsen Hauge (1771–1824) har blitt beskrevet som kommunist. Dette er en feilaktig påstand.

Arven etter Hans Nielsen Hauge er mangfoldig og rik. Dette skyldes at han fylte mange ulike roller som storbonde, forkynner, åndelig leder, forfatter, gründer, investor og skipsreder.

Dessuten ble Hauge etter hvert leder for en lekmannsbevegelse som utfordret det etablerte. Men hans radikale idéer og virke gjorde også at han måtte sitte mange år i fengsel.

Det er derfor naturlig at Hauges mange roller og den betydning han hadde på den norske samfunnsutviklingen kan gis mange tolkninger.

I år er det 250 år siden Hauge ble født, og interessen for Hauge er fortsatt stor. Dette skyldes hans sterke innflytelse på det norske samfunnet.

Men i begynnelsen av dette jubileumsåret har det ved noen anledninger blitt indirekte antydet eller direkte uttalt at Hauge var kommunist. Dette er i beste fall en interessant fortolkning, men som vi mener er feilaktig.

Det er lett å finne paralleller mellom den historiske Hauge, hva han representerte og vår tid. Samtidig er det ofte vår tids begreper og nesten alltid vårt meningsinnhold vi bruker i fortolkningen. Dette gjør det vanskelig å tolke fortiden.

Hauge ville for eksempel ikke kjent til begrepet feminisme slik vi kjenner det i dag. Men det er samtidig en kjensgjerning at Hauge både anerkjente og innsatte kvinnelige ledere og forkynnere. Dette var ikke bare svært uvanlig, men nærmest uhørt.

Så hva er kommunisme? Det er ikke så lett å gi en entydig definisjon på hva kommunisme er for noe. Ifølge Store norske leksikon brukes ordet kommunisme både til å beskrive en politisk ideologi og praksisen i regimer som tilskrives denne ideologien.

Sentralt står ideen om menneskelig frigjøring og likhet. Som økonomisk system kjennetegnes kommunisme av at den private eiendomsretten erstattes med statlig eierskap.

I et økonomisk-historisk perspektiv er det absolutt ingen tvil om at en kommunistisk planøkonomi ikke er i stand til å gi en levestandard tilsvarende en velfungerende kapitalisme.

For Hauge var den kristne likhetstanken naturlig, også i utøvelsen av næringsvirksomhet. I det første næringsprosjektet han forsøkte å starte i 1800/1801, som var i Ådalen, ønsket Hauge å etablere et felles eierskap.

Det Christelige Samfund skulle eie virksomheten. Men dette ble ikke godkjent av myndighetene og hele prosjektet ble skrinlagt.

Modellen Hauge forsøkte å etablere stammer fra de første kristnes samfunn i Jerusalem. De kristne levde sammen i fellesskap, delte brød og solgte (overflødige) eiendeler for å skaffe penger til veldedighet. Dette er beskrevet i Apostlenes gjerninger hvor det står at menighetene hadde «alt felles».

Dersom man forstår kommunisme som kun felleseie, så kan det kanskje gi mening i å omtale Hauge som kommunist. Om man ser på prosjektet i Ådalen. Men dersom man tillegger ordet kommunisme vår tids vanlige oppfatning av begrepet, så kan man ikke omtale Hauge som kommunist.

Hauge gikk etter hvert bort fra tanken om felleseie. Eierformen kan føre til at noen velger å utnytte fellesskapet for egen vinning. Denne negative insentiv-effekten av felleseie har mennesket erkjent i tusenvis av år.

I stedet valgte Hauge å benytte en eierform som også er den mest brukte i dag. Nemlig at flere investorer går inn med kapital og blir eiere av en virksomhet. Men flere eiere innebærer ikke kommunisme. Aksjeselskapet som er den dominerende eierformen for store selskaper i et kapitalistisk system, har jo flere aksjonærer (eiere).

At den kristne likhetstanken og flere eiere skulle tilsi at Hauge var kommunist – i den vanlige betydningen av ordet – er feil. Det er heller ingenting som tyder på at han ønsket en statsstyrt økonomi.

Beskrivelser som både tar hensyn til det sosiale aspektet ved de haugianske virksomhetene og at de opererte i en tidlig fase av kapitalismen som økonomisk system synes å treffe bedre.

Hauge representerte heller ikke en individualistisk reinspikka kapitalisme. Virksomhetene han startet hadde et sosialt formål utover det å maksimere bedriftens profitt.

Historikeren Knut Dørum bruker her begrepet haugiansk kapitalisme og skriver at: «Kapitalismen kunne være både kollektivistisk og sosialmoralsk.»

I stedet for å forsøke å klassifisere Hauge som kommunist eller kapitalist, finnes det kanskje en mer fruktbar tilnærming: Å se på hva som motiverte Hauge og haugianerne til å starte virksomhetene.

Og her er tolkningen enklere! Dette var virksomheter med et sterkt samfunnsengasjement og en tydelig sosial profil som satte sitt preg på lokalsamfunnet de var en del av.

Dermed var virksomhetene viktige rollemodeller og bidro derfor til et mer sosialt ansvarlig næringsliv. Dette er en arv vi fremdeles kan la oss inspirere av.