| Debatt
Håndsopprekning i mørket – frelse på bestilling?
En kritisk refleksjon over en utbredt evangeliseringsmetode.
FORVENTNING: Sangen, stemningen, møtelederens overbevisende røst, fellesskapets forventning – alt dette danner en psykologisk kontekst der det å «si ja» føles naturlig og riktig, skriver innsenderen.
Adobe Stock
Det er et bilde mange kjenner igjen fra store kristne møter, ungdomsleirer og vekkelseskampanjer: Lysene dimmes, musikken spiller lavt i bakgrunnen, og møtelederen ber alle om å lukke øynene. Så kommer oppfordringen – nesten hviskende:
«Den som ønsker å gi sitt liv til Jesus i kveld, løft en hånd. Ingen ser deg. Bare du og Gud.»
Deretter en ferdigformet bønn, linje for linje, som tilhørerne gjentar etter lederen.
