Han som flyktet fra freden

For mange år siden møtte jeg som representant for Bergen kommune/skole på en vietnamesisk nyttårsfest. Jeg traff en flyktning jeg kom i prat med. Det er hans historie jeg gjengir her.

Historien hørte jeg av en vietnameser jeg traff for mange år siden. Han snakket engelsk og litt fransk, og vi kom i prat. Han bodde i USA, var i byen på besøk. Han kalte meg Tháy. Han fortalte om en nabo, en landsmann. Navnet erindrer jeg ikke. Men jeg kaller ham Hai siden han hadde to mindre søsken.

Hai var født i området vietnameserne selv kaller Bac Bo. En del av det som var Nordvietnam. Hai må ha vært født ikke lenge etter annen verdenskrig siden han var en liten gutt da han sammen med mor og søsken flyktet sydover. Storfamilien eide et hus på landsbygda og drev handel. Hais far var med i organisasjonen som kalte seg Viet Minh. Etter annen verdenskrig brøt det ut krig mellom Viet Minh og Frankrike. De holdt hvert sitt område. Hais familie bodde i delen Viet Minh kontrollerte.

Hai mistet sin far. Kommunistene sa han ble drept i kamp med franske styrker. Moren nektet alltid å tro det. Hun var sikker på at kommunistene hadde drept ham. Hun kan vel ha hatt rett. Allerede før Ho Chi Minh reiste til Frankrike i juni 1946 for å forhandle, startet kommunistenes folkemord i områder de kontrollerte. Det var opposisjonelle som ble henrettet, også våpenbrødre. James P. Harrison skriver i The Endless War: Fifty Years of War in Vietnam at bare frem til 1946 ble 5 000 henrettet og 25 000 satt i konsentrasjonsleir. Og ofrene skulle bli flere og flere. Hais far var kan godt ha vært en av dem. Moren beskrev ham som en kunnskapsrik mann.

Kommunistene kastet dem ut og tok huset. De måtte leve fra hånd til munn. Men Hais mor sa det var fordi de ikke eide noe at de overlevde. Det kan godt være rett. På landsbygda ble mer velstående bønder anklaget for ‘forbrytelser mot folket’, fremstilt for en ‘folkedomstol’, torturert og henrettet. I Death by Goverment gir professor Rudolph Rummel et anslag på 150 000 ofre. Den franske professoren Gerard Tongas som bodde i Hanoi i denne tiden, anslår tallet til rundt 100 000.

Da Genève-avtalen juli 1954 åpnet for evakuering til Sydvietnam, klarte familien å flykte. Nær en million dro samme vei. Kommunistene forsøkte å hindre folk, så familien gikk gjennom jungelen utenom veiene frem til kysten. På hele turen måtte de betale og bestikke hjelpere. Da de endte i Saigon der moren fikk jobb som vaktmester, hadde de gitt fra seg alt de hadde av smykker og penger.

Hai klarte seg godt i Saigon. Han fikk utdannelse, jobb og fikk selv familie. Han ble innkalt til hæren. Han skal ha kjempet under Nordvietnams offensiv i 1972 da Sydvietnam sloss for livet etter at amerikanske bakkestyrker var trukket ut. Jeg vet ikke hvor han var. Det kan ha vært omkring Hue, der seks kommunistiske divisjoner til slutt ble kastet tilbake. Det kan ha vært Kontum der én sydvietnamesisk divisjon vant slaget mot en styrke fire ganger større. Det kan ha vært An Loc der en styrke på vel 7 000 mann holdt ut en beleiring i to måneder og stoppet fire kommunistiske divisjoner. Det kan ha vært alle andre steder.

Siden Hai kom fra nord, visste han bedre enn andre hva som ventet dagen Sydvietnam kapitulerte. Familien forsøkte å komme med fartøy som evakuerte samme dag, men i kaoset kom Hai bort fra resten av familien. Da de kom sammen igjen, var båtene dratt. Dermed kom de ikke med blant de vel 125 000 som klarte å flykte disse dagene. Han som fortalte historien, var blant dem. Han så aldri foreldrene igjen.

Da Hai ble bedt om å melde seg til omskolering, forsto han koden. Familien flyktet til venner i Mekong-deltaet og holdt seg skjult. Hai unngikk skjebnen til hundretusener som meldte seg, og enten ble henrettet eller fengslet i årevis i konsentrasjonsleire. Jacqueline Desbarats mener 100 000 ble offer for henrettelser etter Saigons fall. Anslagene over antall fanger varierer. I Vietnam Under Communism dokumenterer Nguyen Van Canh et tall på 340 000. Andre opererer med tall nærmere en million. Hvor mange som omkom av sykdom, sult, tortur eller som rett og slett ble likvidert, vet man ikke. Orange County Register angir 165 000 basert på flere hundre vitneutsagn. Hadde Hai blitt fengslet, ville resten av familien blitt sendt til en av mange Nye Økonomiske Soner ute i villmarken der folk måtte klare seg selv. Selv i dag er det uklart hvor mange som led en slik skjebne. Desbarats anslår tallet til ca. én million.

Hai og familien forsøkte å flykte over havet. I Vietnamese Boat People, 1954 and 1975 – 1992 oppgir Nghia M. Vo at nesten 800 000 lyktes med dette. Hvor mange som forsvant i uvær, omkom av sult og tørst eller ble drept av pirater, vet man ikke. Anslagene er at bare 50 % av dem som dro, overlevde.

Familien hadde klart å få med seg smykker. De gikk til dem som arrangerte slike turer. Hai betalte to ganger, men hver gang mislyktes flukten. Tredje gang kom de seg avgårde med en liten båt etter å ha ventet i skjul i to dager. Båten tok dem med til en større, overfylt båt. Etter å ha seilt i flere dager og blitt avvist av thailendere, kom de utslitte, medtatte og forbrent av sol til Singapore. Etter å ha ventet i måneder i en leir, kom de til USA. Slik endte hans fortelling om Hai lykkelig.

Og han avsluttet slik, Men du vet Tháy, de, amerikanerne, de sier til ham: Du flyktet jo fra krigen to ganger Hai. To ganger! Men, Tháy, du vet, Hai er en modig mann. Han flyktet ikke fra krigen. Han flyktet fra hva? Han flyktet fra freden, Tháy. Den kommunistiske fred.