Hamas burde ha sagt ja
De er selv å klandre for Israels angrep, og påfører sin egen befolkning store kostnader ved å opptre slik de gjør, skriver Dagen på lederplass.
En uke etter at «Operasjon beskyttende knivsegg» ble satt i gang, sa Israel i går ja til Egypts forslag til våpenhvileavtale. Hamas’ svar var ventet i går ettermiddag, men det var ikke klart da Dagen gikk i trykken.
Som en konsekvens av en økning i raketter avfyrt mot Israel, svarte også IDF med nye angrep mot Gaza i går ettermiddag. Hamas burde ha sagt ja med en gang. De er selv å klandre for Israels angrep, og påfører sin egen befolkning store kostnader ved å opptre slik de gjør. Men dette er kjente toner fra den kanten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Les også: Våpenhvilen på Gazastripen skutt i senk
I løpet av den siste uken har omkring 180 palestinere mistet livet. Dette tallet vil nok øke betraktelig dersom Israel skulle starte en bakkeoperasjon. USAs utenriksminister John Kerry uttalte seg i går sterkt kritisk til at Hamas i går ikke så ut til å ville bekrefte Israels ja og gå inn for den foreslåtte avtalen.
Ifølge det israelske forsvaret hadde det rundt lunsjtider i går blitt avfyrt 35 raketter fra Gaza siden Israel hadde sagt ja til våpenhvileavtalen. Israels statsminister Benjamin Netanyahu gjorde det på sin side klart at om Hamas ikke gikk med på denne avtalen, ville Israel trappe opp offensiven.
Så langt har operasjonen på mange måter fulgt kjente mønstre. Det gjelder også hvordan politikere og medier forholder seg til den. Et av mindre sympatiske er det vi møter fra norske politikere om Israels angivelig uproporsjonale maktbruk. Om en skulle tatt logikken til følge, ville det i praksis ha vært nærmest umulig for Israel å forsvare seg militært mot de stadige rakettangrepene fra Gaza.
Les også: Israels president ber om våpenhvile
Det er sant at de fleste av disse rakettene ikke tar liv. Men det er urimelig å forvente at Israel av den grunn skal avfinne seg med at avfyringen fortsetter. Hvilken politiker kan stå overfor sitt eget folk og si at en slik risiko må de tåle?
Grunnleggende er det riktig at en eventuell fredsavtale må komme som et resultat av politiske forhandlinger. Samtidig er det Israels selvsagte rett å forholde seg til den akutte faren mange av landets innbyggere befinner seg i. Det er Hamas som har plassert militære installasjoner i sivile områder, og det er Hamas som bruker terrorens virkemidler. Dét handler blant annet om å ramme vilkårlig for å spre frykt - og slik også ramme dem som ikke blir truffet av rakettene.
Les også: Frp-politiker provoserer med Hamas-illustrasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I det egyptiske forslaget til våpenhvile som ble presentert mandag kveld, heter det at a) Israel skal avbryte alle angrep mot Gaza via land, hav og luft, og avstå fra bakkeoperasjoner og fra å angripe sivile, at b) alle palestinske fraksjoner på Gaza skal avslutte sine angrep mot Israel via både land, hav, luft og under jorden, de skal avstå fra å avfyre alle slags raketter, fra angrep på grensene og fra å angripe sivile, at c) grensepostene skal være åpne og la personer og varer slippe gjennom når situasjonen er stabil, og d) at andre spørsmål, som sikkerhetsspørsmål, skal drøftes mellom partene.
Et slikt utgangspunkt gir grunnlag for videre forhandlinger. Men det er fortsatt ingen ting som tyder på at Israel vil kunne forhandle om varig fred med Hamas.
