Guds nåde er større
Jeg er overbevist om at det mest overraskende den dagen jeg våkner i himmelen ikke er at Judas og den første opprøreren på korset ved siden av Jesus er der, men at jeg faktisk nådde frem i det hele tatt.
Tankegangen bestemmer perspektivene: Når vanetenkning forleder tolkningene i en slik grad at det levende evangelium stivner og fastlåses blir det sikkert oversiktelig og kontrollerbart. Men det spørs om det er en god og tilstrekkelig grunn for å fastholde noe som sant og riktig?
Man skal som kjent vokte seg vel for å ytre noe som «alle« har fastslått som en gitt sannhet. Gør man dét, så kommer på pavlovsk impuls motargumentene før man har rukket å trekke pusten. Man skal nemlig ikkekomme her
