Grenser for menighetsmedlemskap?

29.05. kommenterte Bjørn Øyvind Fjeld mitt innlegg 28.05. som hadde overskriften «Bare fortsette å synde?» Innleggene var knyttet til et forslag som skulle opp til avstemning i Misjonskirken. Saken gjaldt ekteskap, homofilt samliv og menighetsmedlemskap. Det har imidlertid skjedd endringer når det gjelder dette forslaget, og vedtaket som ble fattet skal være ugyldig (Dagen 16.06). 

I dette innlegget vil jeg ta opp debattens tema mer generelt: Hvordan tenke om forholdet mellom livsstil og medlemskap i en kristen menighet? Kan man være medlem i en menighet uansett hvilken måte man lever på? Eller finnes det grenser? 

Vi er frelst av nåde, vi er rettferdige i Kristus (Ef 2,8-9; Rom 3,24), men det betyr ikke at vi er fullkomne i vår måte å leve på. Kampen mellom Ånd og kjøtt pågår så lenge vi er på denne jord (Gal 5,16-25). Åndens frukt skal vokse fram hos oss; vi skal bli mer og mer likedannet med Kristus. Vi vil imidlertid alltid være underveis. Derfor har Luther rett når han bruker formuleringen «samtidig rettferdig og synder».