Gode spor etter en misjonær
Minnet om Kristensen blir et vitnesbyrd om Guds kjærlighet og gode vilje for alle mennesker.
Omtalen av den drepte misjonæren Jan Kristensen fra Porsgrunn gjør det om mulig enda mer ufattelig at noen tok ham av dage sist torsdag. Som vi fortalte om i gårsdagens avis, vant 73-åringen dyp tillit i sitt eget lokalmiljø i Grenland. Pinsevennen skaffet seg samarbeidspartnere over et stort spekter, i alt fra offentlige institusjoner til næringsliv og frivillig sektor. Det vitner om troverdighet og ekte idealisme. Han forlot et komfortabelt liv i Norge for å hjelpe og tjene noen av de fattigste i Kenya. Det er ubegripelig tragisk at han ble myrdet.
- Hans historie griper mange, sier Varden-redaktør Lars Kittilsen til Dagen. Det er lett å forstå.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sorgen er tung å bære, ikke bare for Kristensens nærmeste. Både hjemme i Telemark og i Kenya etterlater han seg et stort tomrom. Ordfører Øystein Beyer fra Arbeiderpartiet påpeker at Kristensen i tillegg til sin misjonærtjeneste var en drivende humanitær kraft. Misjons-Norge har mistet en vital ambassadør. Minnet om Kristensen blir et vitnesbyrd om Guds kjærlighet og gode vilje for alle mennesker.
Historien om Jan Kristensen er et eksempel på hvor viktig misjon er og hvor store positive ringvirkninger det kan ha at ett menneske blir satt i brann for denne beste av alle gode saker. Misjon handler om å gi mennesker håp for både livet og evigheten. Sammenliknet med dette blekner betydningen ved mye av det vi bruker mest tid, krefter og penger på.
Norge har vært velsignet med en lang rekke misjonærer som har gjort en beundringsverdig innsats. Selv om vi må erkjenne at den norske misjonsinnsatsen er blitt svekket med velstandsveksten og sekulariseringen, kan vi fortsatt glede oss over mange norske utsendinger.
I samme avis kunne vi lese om metodistmisjonær Reidun Refsdal som nettopp er tilbake etter 35 års tjeneste som jordmor i India. Hun er takknemlig for livet på misjonsmarken og forsikrer at hun ville valgt det samme igjen. Men å observere Norge på avstand har på flere måter gjort henne betenkt.
- Folk er bare opptatt av å få det enda bedre. De har det så godt, men klager på ting som ikke er noe å klage på. Vi blir aldri fornøyde her i Norge, vet du, sier Refsdal.
Jan Kristensen viste til norsk «overmetthet» da han ble spurt om hvorfor han valgte å flytte til Kenya for å drive misjons- og hjelpearbeid. I møte med slike radikale livsvalg blir de fleste av oss svar skyldige. For størstedelen av norske kristne vil det av ulike grunner ikke være så aktuelt å bli misjonær utenfor landets grenser. Men det er viktig både å forkynne, skrive og samtale om at kallet til misjon og innsats for vår neste.
Dette kallet gjelder nemlig alle som tror på Jesus. Vi er kalt til å bidra som støttespillere, givere og forbedere enten vi selv tror vi skal reise ut eller ikke.
Heldigvis hører det til sjeldenhetene at en norsk misjonær blir drept. Likevel er det ikke første gang dette skjer. Og vi vet at misjonærer fra andre land, og ikke minst de som kommer til tro som følge av virksomheten deres, kan komme til å betale en høy pris. Det bør minne oss om at misjon ofte er forbundet med risiko.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men som redaktør Espen Ottosen skriver i en leder i Utsyn: «Verken i Norge eller andre steder kan vi tenke at troen på Jesus er uten kostnader». Desto viktigere er det at vi støtter og oppmuntrer dem som står i frontlinjen.
