Gode grunner til at KrF bør lete etter nye vinnersaker

I helgen arrangerte Kristelig Folkepartis Ungdom vårkonferanse på Kongsberg. KrFU-leder Hadle Bjuland tok til orde for å snakke med om partiets saker og mindre om samarbeid. Det er en oppfordring flere bør lytte til.

I Norge er det for tiden ingen partier som har realistiske utsikter til rent flertall. Da må gjennomslaget vinnes via samarbeid med andre partier. Derfor er det opplagt at hvem KrF skal samarbeide med, også er en viktig del av partiets strategiske prosesser. Likevel er ikke dette det viktigste.

Spørsmålet er enda mer hvor partiet skal prioritere sine politiske krefter. Hvilke saker man skal engasjere seg i, og hvordan man skal tilnærme seg aktuelle problemstillinger.

Det utsagnet som tidligere statsminister Trygve Bratteli antakelig blir aller mest husket for, er «Vi forsto tida vi levde i og ga svar folket trodde på.» På mange måter oppsummerer dette enhver politikers utfordringer og muligheter.

Det hjelper lite hvis man mener å ha gode svar hvis man er alene om å mene dette. Og det hjelper lite å ha gode svar hvis disse besvarer spørsmål som stadig færre stiller.

For å få hjelp i det videre politiske arbeidet hadde KrFU invitert med seg lederne i de svenske og finske søsterpartiene. Særlig svenske KD har opplevd betydelige oppsving på meningsmålingene de senere årene, men oppsvinget har også blitt fulgt av en nedtur.

Likevel er det et godt råd KrFU får fra Nike Örbrink, leder i Kristdemokraternas ungdomsparti. Hun oppfordrer sine norske partifeller til å snakke om de spørsmålene som folk snakker om ved kjøkkenbordet. Det kan høres selvsagt ut, men mange politikere har smertelig fått erfare at slik er det ikke.

Det er lett for at man beveger seg i sine egne tankebaner og utvikler politiske løsninger som etter hvert mangler appell hos dem som skal skaffe oppslutning ved valg. Bjuland erkjenner at KrF ikke helt har nådd frem til folks kjøkkenbord. Dette vil han gjøre noe med.

Så langt har ikke tiden etter fjorårets stortingsvalget båret bud om noen stabil opptur for KrF. Men det var heller ikke å vente. Det vil kreve stor innsats og langsiktig arbeid å løfte partiets oppslutning slik at den havner stabilt over sperregrensen på fire prosent.

Med den erkjennelsen i bunn er det klokt å arbeide grundig med politikkens innhold. Man kan med fordel la seg inspirere av politiske initiativer fra andre land.

Samtidig kommer det også i frem i samtalen mellom Bjuland og Örbrink at de svenske kristendemokratenes løsninger er tilpasset situasjonen i det svenske samfunnet.

Den er som kjent forskjellig fra situasjonen i Norge, blant annet når det gjelder innvandringens omfang. Det er også verdt å merke seg Bjulands betoning av KrF som et sentrumsparti, i delvis kontrast til KDs tydeligere plassering på den politiske høyresiden.

Bjuland erkjenner at KrF ikke helt har nådd frem til folks kjøkkenbord. Dette vil han gjøre noe med.

Kristelig Folkeparti befinner seg fortsatt i sin største krise noensinne. Det er slett ikke gitt at partiet vil klare å stabilisere seg over fire prosent. Det vil finnes fløyer i partiet som gir ulike svar på hvor veien går videre.

Derfor er det all grunn til å gi plass for en åpen og velfundert prosess hvor man prøver å forstå samtidens behov i lys av partiets verdigrunnlag, og leverer politiske løsninger som velgerne ønsker å stemme på.