God medisin mot havesyke
Ordet havesyke virker gammelmodig i dag, men er høyaktuelt.
Den som har fått mye, skal også stå til ansvar for mye. Dette er et bibelsk prinsipp det er all grunn til å minne velfødde kristne nordmenn om.
Amerikaneren William Cavanaugh, påpekte under Korsvei-festivalen at folk har en tendens til å tenke at Bibelen er urealistisk når det gjelder økonomiske spørsmål, men mener det er vårt økonomiske system som er urealistisk, skrev vi i går.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kristen festival med miljøprofil som dekker alle områder
Alternativene til en kapitalistisk modell er etter vårt syn mye dårligere, men både politisk og personlig er det viktig at vi lever innenfor rammene av dette systemet på en hensynsfull måte. Vi skal ikke bare søke vårt eget beste, men tenke på hva som gagner medmenneskene våre på både kort og lang sikt.
Knapt noe etisk spørsmål er så aktuelt for så mange, men samtidig så fristende å tie om, som forvaltningen av midlene vi rår over. Dette er et slående eksempel på at det ofte er våre tilvante tankemønstre snarere enn Guds ord som avgjør hva vi oppfatter som store og små moralske eller åndelige problemer. Kommer en utfordring tilstrekkelig mange av oss tett på livet, er det lett å bagatellisere eller overse den.
Materialismen er vi alle så dypt plantet i at vi neppe fatter hvor sterkt den påvirker oss. Det er vanskelig å peke på noen annen enkeltfaktor som i så sterk grad fremmer avkristningen, også innad i kristne miljøer. Tidligere Korsvei-prest Knut Grønvik erkjenner at det er lettere å prate om et enkelt liv enn det er å praktisere det. Likevel mener han vi ikke kan slutte å snakke om det. Lett er dette likevel ikke.
- Det som er en selvfølgelighet her på Korsvei, å vurdere sitt forbruk og sin økonomi i lys av å være Jesu disipler, er tabu hjemme i den lokale menigheten. Forbruket er det mest private og lommeboka det siste tabu, sier Grønvik til Vårt Land.
Det skal som kjent god rygg til å bære gode dager. Vi nordmenn har hatt så gode dager de siste årene at få har opplevd maken. Kjøpekraften vår ble nesten doblet fra 1990 til 2012, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette kommer på toppen av en jevn og sterk velstandsutvikling gjennom det meste av etterkrigstiden. Paradokset er at vi har fått stadig mer å takke for, men ser ut til å takke stadig mindre.
Trangen til å dele har heller ikke tiltatt i takt med kjøpekraften. Tendensen er heller at vi unner oss selv mer. Følgelig blir det lett å misunne hverandre ytterligere. For mange fattige må dansen rundt gullkalven virke både absurd og opprørende.
Ordet havesyke virker gammelmodig i dag, men er høyaktuelt. Nå bruker noen bibeloversettelser andre begreper, men realiteten er fortsatt tydelig nok: Bibelen slår ettertrykkelig fast at trangen etter å eie stadig mer kan utarte til en sykdom. Den er attpåtil svært smittsom. Knapt noen som lever i vårt velstandssamfunn, er immun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Trøsten er at det finnes virkekraftige medisiner mot den. En av dem er å øve seg i takknemlighet. Vi trenger å takke både Gud og medmennesker for det gode vi får. En annen medisin er å øve seg i å dele med andre og gi til gode formål. Gir vi ikke slipp på noe av pengene våre, gir heller ikke de slipp på oss. Velger vi å avse noe av dem, blir vi friere - og vurderer bedre hvilke behov vi faktisk har.
Bibelen pålegger de rike å dele. Det er ikke bare fordi de fattige og gode formål trenger det, men også fordi den som har fått mye, har godt å av å gi.
