Fører glutenfri oblat med seg velsignelse?
Nils-Petter Enstad
Da jeg begynte som informasjonskonsulent og redaktør i Norsk cøliakiforening i april 2008, var spørsmålet om glutenfrie oblater til bruk ved nattverd noe av det første jeg fikk på mitt skrivebord.
Det var ikke på mitt initiativ det skjedde. Med min bakgrunn i Frelsesarmeen må det erkjennes at innholdet i nattverds-oblater, enn si nattverd og oblater i det hele tatt, ikke engasjerte meg. Det samme gjaldt – og gjelder – spørsmålet om nattverdsvinen kan være alkoholholdig eller ei. I stedet har jeg tenkt – og tenker fremdeles – at ethvert måltid der kristne mennesker sitt ved samme bord og har bedt om Guds velsignelse over gavene, er en nattverd.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det var vanlig brød og vanlig vin som ble brukt ved måltidet der Jesus delte ut dette – «i den natt han ble forrådt», som det heter i liturgien. Det nærmeste jeg har vært et slikt engasjement er i min roman «Dager som kom og gikk» (1995). Der forteller jeg om en kristen ungdomsgruppe som fant ut at de ville feire nattverd, og gjorde dette med cola og potetgull.
Jeg vet at slikt har forekommet, og jeg tror det var like velsignet som noe annet. Som nyansatt i cøliakiforeningen oppdager jeg altså at ikke bare var spørsmålet om alkohol i vinen var et tema, men også hvete i oblatene.
Rent journalistisk tok jeg fatt i saken ved å intervjue NT-professor Hans Kvalbein ved MF; en tidligere kollega som jeg hadde et godt forhold til. Han svarte greit og diplomatisk, og viste forståelse for cøliakiforeningens anliggende.
Nå er altså temaet aktuelt igjen. Biskop Torkild Masvie i «Den lutherske kirke» sier i et intervju med Vårt Land at dersom glutenfrie oblater skal brukes i nattverd, kunne man like gjerne bruke popcorn.
Han skal visstnok ha hatt et glimt i øyet da han sa det. Det glimtet trenger han ikke å ha for min skyld, selv om jeg for min del fortsatt vil mene at potetgull egner seg bedre enn popcorn. Eller glutenfritt flatbrød.
De glutenfrie oblater ble på en måte både min inngang og min utgang som informasjonsansvarlig i cøliakiforeningen. I 2011, kort før jeg sluttet der, vedtok Kirkemøtet at glutenfrie oblater skulle gjelde for ettertiden.
En journalist i Vårt Land ringte meg og lurte på om jeg hadde en kommentar. Jeg lurte et øyeblikk på om jeg skulle koste på meg et «halleluja» på vegne av dem dette har vært viktig for, men nøyde meg med å si at dette har vært en sak der foreningen har hatt et engasjement, og henviste journalisten til et medlem av foreningen som jeg visste arbeidet i Den norske kirke.
Ellers må jeg vel si meg enig med den og de som spør om dette egentlig er noe å bruke tid på å diskutere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Artikkelforfatteren var informasjonskonsulent og redaktør i Norsk cøliakiforening i perioden 2008-11.
