Glødelig jul til dere alle!
Når delte du sist en oppdagelse fra Bibelen med noen andre kristne? Når fortalte du sist historien din om hvordan du tok imot Jesus? Når var sist gang du utfordret noen på å leve et større liv?
Det er ikke så ofte jeg lar meg provosere av uttrykk for såkalt sekularisering, men for litt siden våknet protestanten i meg og jeg fant frem et gammelt kors-smykke.
Mye har vært sagt om saken med journalist i NRK Siv Kristin Sællmann. For meg ble dette imidlertid til en refleksjon over hvordan det kristne fellesskapet befinner seg i en kultur der tro defineres som noe som ideelt sett er skjult.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Troslivet plasseres i den innerste private sfære. Og jeg spør meg: hvordan preger en slik holdning til tro måten kristne lever ut troslivet sitt i møte med hverandre?
Blir troen på Gud også for oss noe privat og personlig, og dermed troslivet noe vi lever ut ved siden av og ikke sammen med hverandre?
Når delte du sist en oppdagelse fra Bibelen med noen andre kristne? Når fortalte du sist historien din om hvordan du tok imot Jesus? Når var sist gang du utfordret noen på å leve et større liv?
I tenårene hørte jeg noen ord som skulle påvirke mitt liv med Jesus ganske kraftig.
En ungdomsleder sa: «Når noen i kirken spør deg om noe, så si alltid ja, for det er en mulighet til å vokse.»
For meg ble det en slags tommelfingerregel som har gitt meg en rekke fantastiske erfaringer. Opplevelsen av vokse og å få bety noe for andre mennesker starter med det enkle ordet «ja». Men en forutsetning for å kunne få si «ja» er at noen spør! Om ingen hadde utfordret meg hadde jeg;
- aldri fått dele evangeliet på gaten i Amsterdam
- ikke fått gå i en smågruppe og dele livet med mennesker
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- ikke fått være med på å arrangere julebord for byens narkomane
Vi kan fort tenke at vi forstyrrer eller invaderer hverandres liv ved å gi utfordringer. Men Hebreerbrevet 10:24 sier:
«La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.» Å oppmuntre, utfordre og spørre er et uttrykk for omtanke! Det er spørsmål som gir mulighet til vekst og mange rike erfaringer.
Det er spørsmål jeg får mye mer når jeg er ute på byen eller henger med mennesker som ikke tror så mye, enn når jeg er sammen med kristne. Her skulle jeg ønske at vi som følger Jesus kunne la oss inspirere.
Mennesker håper at jeg kan være til hjelp, og fordi de trenger at jeg kommer til unnsetning spør de: «Har du fyr?»
Nå snakker jeg selvsagt ikke om røyk, men Hebreerbrevet forteller oss hvordan det kristne fellesskapets natur og kvalitet er en involverende frimodighet der vi kan «fyre hverandre opp.»
Se for deg smågrupper der oppmuntringene til å vise kjærlighet i praksis går på kryss og tvers i stuen gjennom kvelden. Fellesskap der frimodigheten fra Jesus hjelper oss å utfordre hverandre på gjøre godt, og vennskap der vi våger å tre inn i hverandres verden og kalle frem hjertet for å leve et større liv!
Glødelig jul til dere alle!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Daniel Matthiesen
rektor ved bibelskolen Substans
