Givertjenesten bekrefter evangeliet

«Når dere trofast har fullført tjenesten, vil de prise Gud fordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte med dem og med alle …» (2. Kor 9,13).

I dette avsnittet oppmuntrer Paulus korinterne til å fullføre innsamlingen av gaven de hadde lovet å gi til de fattige i Jerusalem. Han argumenterer med Guds rike nåde og hans vilje og evne til å sørge for alt vi trenger – i overflod, « … til all god gjerning» (vers 9).

Deretter går han personlig inn for å få overbrakt gaven og reiser selv med under transporten av den sammen med de tillitsvalgte som menighetene hadde utpekt. Paulus vektlegger at «enhver skal gi som han har bestemt seg for i sitt hjerte» (vers 7). 

«For Gud elsker en glad giver». Derfor må ingen ulyst eller tvang få råde grunnen i givertjenesten og innsamlingen. Her gjelder loven om å så og høste. Den som sår med velsignelse skal høste velsignelse. Sjenerøsitet gir rikelig avkastning. Gjerrighet medfører en sparsom innhøsting.

Til slutt er Paulus opptatt av takken til Gud som gaven vil forårsake. Dette er en viktig side av givertjenesten: Takknemlighet til Gud og til dem som har gitt av seg selv og sine ressurser. Derfor har givertjenesten med selve evangeliet å gjøre. 

Frukten er den samme; takk, forbønn og lovprisning til Gud. Til syvende og sist er det jo fra ham all god gave kommer, han som strør ut av sin overflod og har omsorg for hele sitt skaperverk.