Gi plass for Guds under

Den danske forfatteren Poul Hoffmann – som fortsatt i sitt 87. år er en overbevist «ung jord»-kreasjonist – skrev i 1968 noen artikler i det danske «Indre Missions Tidende», som senere ble utgitt som et lite hefte med tittelen «Undere» (Kirkelig Information 1969). Poenget for Hoffmann var å vise at «Der er en skabelse i et under», slik at «Den, der tror på Lazarus’ opvækkelse, har ingen grund til at omfortolke 1. Mos. 2, 7 på nogen måde» (s. 10 i heftet).

Jeg kom til å tenke på dette da jeg leste Bjørn Are Davidsens svar til Tor D. Hanson og undertegnede i Dagen 13. mars, der Davidsen blant annet sier at «jeg (har) ikke prinsipielt avvist at Gud kan ha grepet inn i naturhistorien, kun at jeg ikke er helt overbevist av argumentene for det». Så Guds direkte inngripen i historien begrenser seg for Davidsen til det at han «har talt på ulike måter til profeter og andre i Bibelen», samt at han «har vist seg i Jesus Kristus og reist ham opp fra de døde».

Davidsen ser ikke hvordan dette skulle være «en trang teologi» (jf. mitt innlegg i Dagen 9. mars: «Davidsens trange teologi»). Tvert imot så mener han at det fremgår av min kritikk av hans teologi, at poenget i virkeligheten er at han «i stedet for å følge Bibelen synes å ha en for åpen teologi». Men da har han åpenbart ikke skjønt hva som var utgangspunktet for kritikken min, nemlig den sekulære naturhistorievitenskapens utelukkelse av Gud a priori. Som jeg skrev: «Den virkelig trange teologien er den teologi som – i likhet med den sekulære vitenskapen – på forhånd har utelukket Guds aktive handling og inngripen i jordens historie.»