PÅ NORSK: Gula Tidend presenterte i sin tid 1921-oversettelsen til landsmål som «Den fyrste bibelen paa norsk». Professorene Anders Aschim (bildet) og Per Halse er snart på markedet med en bok der dette sitatet er brukt i bokens tittel.

Fyrebilsbibelen – den første bibelen på norsk?

I dag, 15. juli, er det nøyaktig 100 år siden den første fullstendige nynorske bibeloversettelsen kom i salg etter at den var brukt for første gang i en jubileumsgudstjeneste for Noregs Ungdomslag i Nidarosdomen fem dager tidligere.

Førstesiden i den bergensbaserte nynorskavisen Gula Tidend (utgitt i årene 1904-1966) fredag 15. juli 1921 hadde følgende gladmelding til målfolk og kirkefolk på Vestlandet: «Den fyrste bibelen paa norsk i handelen fraa i dag».

Oversettelsen av de bibelske bøkene til landsmål er kanskje den største begivenheten i norsk bibeloversettelses historie. Det begynte med noen enkelte bibeldeler på andre halvdel av 1800-tallet. En av disse var oversettelsen av Markus-evangeliet, oversatt av boktrykker Georg Grieg i Bergen, med Ivar Aasen som konsulent, og utgitt i 1870 av Vestmannalaget.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
100 år med nynorsk bibel: – Bibelselskapet turte ikke å oversette tidligere

I et forord til denne oversettelsen, skrevet av presten Johan Einar Unger, heter det: «Det lyt glede alle Bibelvener og kvar ein som elskar vaart ættegode landsmaal, at ogso det fær Lov at vera med og kunngjera hans Namn, som alle Kne skulo bøygjast i og kvar ei Tunga vedkjenne seg».

I 1880-årene ble det gjort et krafttak med å gi Bibelen en nynorsk målform. Oversettelsen ble en offentlig sak, og Stortinget bevilget penger til Det Norske Samlaget som skulle ha regien for arbeidet med å ferdigstille og utgi en oversettelse av NT på landsmål. Oversettelsen kom i 1889, 10 år senere publiserte Bibelselskapet en revidert oversettelse av denne utgaven. 22 år skulle så gå før hele Bibelen kom på «heimemålet», utgitt av Studentmållaget.

Det var en stor begivenhet i samtiden både - som professor Anders Aschim fremholdt til KPK, gjengitt i Dagen i går – sett i kirkehistorisk, språkhistorisk og kulturhistorisk perspektiv – en viktig milepæl i arbeidet for å gjøre nynorsk til et samfunnsbærende språk. Historien om den første nynorskbibelen er ekstra imponerende fordi arbeidet ble ledet av studenter i Studentmållaget i Oslo.

100-årsjubilet for den første fullstendige nynorske bibeloversettelsen aktualiserer spørsmålet om hvilken bibel som med størst rett kan kalles den første helnorske bibeloversettelsen. Som sitert ovenfor presenterte Gula Tidend 1921-oversettelsen til landsmål som «Den fyrste bibelen paa norsk», og professorene Anders Aschim og Per Halse som snart er på markedet med boken «Historia om Fyrebilsbibelen» bruker dette sitatet fra Gula Tidend i bokens tittel.

Man skulle kanskje tro at det måtte kunne gis et klart og entydig svar på dette spørsmålet om den første bibeloversettelsen på norsk. I de fleste land er det ikke noe diskusjonstema hvilken bibeloversettelse som er den første, for eksempel fikk Danmark sin første bibeloversettelse på morsmålet i 1550 (den såkalte reformasjonsbibelen), Sverige i 1541, Island i 1584, Finland i 1548 (NT, GT på 1600-tallet). Men Norge var på denne tiden i union med Danmark, og dette satte Norge i en bibeloversettelsesmessig særstilling, vår Bibel var i flere hundre år en dansk Bibel.

Vår Bibel var i flere hundre år en dansk Bibel.

Da Det Norske Bibelselskap ble dannet i 1816, var oversettelsen av Bibelen til norsk en prioritert oppgave. Det ble de første tiårene utgitt reviderte, fornorskede utgaver av det danske NT og av den danske Bibelen. Den første norske oversettelsen av GT fra grunnspråkene kom i 1891, 13 år senere var en ny oversettelse av NT ferdig på riksmål (‘almindelige bogsprog’) og ble utgitt sammen med GT-oversettelsen av 1891. Det er denne riksmålsoversettelsen av 1904 som oftest blir omtalt som den første norske bibeloversettelsen.

Gunnar Johnstad, Kleppestø

Men det kan innvendes at denne oversettelsen, til tross for at mange danske ord og foreldede uttrykksmåter ble fjernet, særlig fra NT-teksten, fremdeles er nokså danskpreget, i syntaks og ordvalg, iblant karakterisert som en ‘oppnorsket dansk versjon’, og derfor ikke fortjener å bli omtalt som den første helnorske bibeloversettelsen.

Oversettelsen av 1921 i nynorsk målform er en bedre kandidat til denne hedersbetegnelsen, ikke minst fordi den slår en bro over et gap på seks hundre år tilbake til vår eldste norske bibeltradisjon, til Stjorn og norrøne bibeltekster.