Frykter større matvarekrise

Forrige uke var det FN-toppmøte i Roma om matsikkerhet, klimaendringer og biodrivstoff. Politiske ledere fra 180 land deltok. I forbindelse med møtet har representanter for noen av de største kirkelige organisasjonene i verden uttrykt bekymring for den voksende matvarekrisen og fortalt om hvordan nettverkene deres vil møte sultproblemene.



Skuffet over resultatet

Utfordringene er enorme. 862 millioner mennesker - det vil si en av åtte verdensborgere - får ikke nok mat. For de som har knappe ressurser, har de sterkt økende matvareprisene gjort en vanskelig situasjon enda verre. Ifølge statistikk fra FNs mat- jordbruksorganisasjon (FAO) har prisene på ris økt med 74 prosent, vegetabilske oljer med 60 prosent, meieriprodukter med 83 prosent, soyabønner med 87 prosent og hvete med 130 prosent.

Aksel Nærstad er utenrikspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet og var med i den norske delegasjonen til møtet i Roma.

– FN-toppmøtet kom ikke fram til noen konkrete tiltak verken for å hjelpe dem som nå er drevet ut i sult og økt fattigdom på grunn av den raske prisstigninen på mat, eller for å forhindre en enda alvorligere matkrise i framtiden, sier han.



Større etterspørsel

FN har satt som mål å halvere antallet sultende i verden innen 2015. Foreløpig går utviklingen motsatt vei, og Nærstad frykter at dette vil fortsette, til tross for at det er nok mat både i verden som helhet og i mange av landene der folk sulter.

Han påpeker blant annet at det har vært tørke og avlingssvikt i Australia to år på rad, som er en av de viktigste kornleverandørene på verdensmarkedet. Men selv med normal produksjon på verdensbasis mener han alvorlige problemer er på vei. Det skyldes blant annet befolkningsvekst på rundt 70 millioner mennesker i året, høyere levestandard for store grupper i India og Kina - som fører til større etterspørsel etter kjøtt, klimaendringer og utpining av land som følge av industrielt jordbruk.



Drastiske grep

Styreleder Øystein Dahle i Worldwatch Institute mener matvarekrisen er så dramatisk at det er skuffende når ledere fra så mange land ikke kan bli enige om mer enn de ble i Roma.

– Det er fortvilende at vi ikke lenger har kornbeholdninger som gjør at vi tåler uår, sier Dahle.

Han er enig med Nærstad i at den akutte krisen kan gå over og matvareprisene igjen synke, men på lang sikt tror han det er nødvendig med drastiske grep. Blant annet tror han det blir nødvendig å skjære kraftig ned på kjøttproduksjonen, verne bedre om dyrkbar mark og ikke bruke matjord til å produsere biodrivstoff.

– Vi kan greie oss uten å kjøre bil, men ikke uten å spise mat, minner han om.