Fritt behandlingsvalg virker

Fritt behandlingsvalg og valgfriheten som følger med, er av avgjørende betydning for enkelte pasienter. Muligheten til å kunne velge behandlingssted ut ifra egne behov, og blant et differensiert tilbud, er viktig å ivareta.

Forskningsrådet har evaluert fritt behandlingsvalg og konkluderer med at ordningen gir mer valgfrihet, økt mangfold og er svært viktig for mange pasienter. Arbeiderpartiet og venstresiden får nøyaktig null støtte i sitt standpunkt om å skrote ordningen.

Dette er et godt grunnlag for det valgløftet vi nå har gitt om at 100.000 flere skal få nytte av fritt behandlingsvalg i neste periode. Flere må informeres om ordningen slik at flere får muligheten til å benytte seg av denne rettigheten!

Det handler om at pasientens helsetjeneste blir best når pasientene kan velge det tilbudet som passer deres situasjon, eller som har kortest ventetid. Venstresiden er samstemte i at de ønsker å skrote fritt behandlingsvalg.

Da er konsekvensen den at de med tykk lommebok vil kunne kjøpe seg ut av køen fordi staten ikke skal bruke penger på dette. Det var konsekvensen sist gang Arbeiderpartiet styrte helsepolitikken.

Det blir en todeling som i verste fall er forskjellen på liv og død. Vi har lest om Evelyn, som mener fritt behandlingsvalg reddet henne fra en død i rus. Eller om Frida, som fikk plass på Capio Anoreksisenter i Fredrikstad. Hennes tante kalte det friheten til å overleve. Det er disse menneskene, disse pasientene og disse historiene som drukner i Arbeiderpartiets systemretorikk.

Mange blir ikke informert om ordningen og noen blir direkte motarbeidet hvis de ønsker å velge et annet behandlingssted enn det de blir henvist til. Dette er alvorlig, siden fritt behandlingsvalg er en pasientrettighet.

Det handler om ukultur, en anti-privat kultur som i siste instans kan føre til at sykdom forverrer seg, og at samfunnet betaler kostnaden for at folk står utenfor arbeidslivet. Slik kan vi ikke ha det.

Innen psykiatri har vi som samfunn utfordringer. Spesielt blant de unge. Det er en sterk vekst i antall nyhenviste pasienter. Henvisning med mistanke om depresjon øker. Mistanke om spiseforstyrrelse økte også.

Lavterskelteamet rapporterer om barn og unge som opplever mye ensomhet, stort funksjonstap, manglende tilhørighet og lite mestringsopplevelser. PPT melder om økt alvorlighetsgrad på henvisningene.

Barnevernstjenesten ser en økning i henvendelser med bekymring for psykisk helse og/eller rus hos barn og unge.

Barnevernstjenesten ser en økning i henvendelser med bekymring for psykisk helse og/eller rus hos barn og unge. Barn ned til 11 år inngår i denne gruppen hvor problematikken eskalerer raskt.

Med mer bruk av fritt behandlingsvalg og styrking av det offentlige tjenestetilbudet vil Høyre innføre maks tre ukers ventetid ved henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller distriktspsykiatrisk senter (DPS).

Dette er cirka en halvering av ventetiden, men det er realistisk og helt nødvendig når vi også vet at de psykiske utfordringene for unge har økt etter pandemien.

I Helse Vest ligger vi allerede under landsgjennomsnittet for ventetid. Det gir oss gode forutsetninger. Det haster både for den enkelte og samfunnet å få ned ventetiden for dem som står i en lang kø og ikke får behandling. I praksis betyr det at ventetidene i Helse Vest skal kuttes med 17 dager for DPS og 16 dager for BUP.

Samtidig må vi fortsatt sørge for at det utdannes flere psykologer og psykiatere, slik at vi også har nok fagfolk til å håndtere de stadig økende tilfellene av psykisk sykdom. Vi har ingen unge å miste. Vi tror alle forstår at den lange ventetiden er veldig krevende, og at det trengs et krafttak som følge av pandemien.