Friheten som vi i dag tar som en selvfølge, er ikke det

Og det er ingen naturlov at vi får fortsette å leve i fred, frihet og velstand. Også fremtidige generasjoner må være villige til å bære frihetens høye kostnad, skriver Vebjørn Selbekk på lederplass.

Ved 70-årsminnet for den allierte invasjonen i Normandie er det tid for å stoppe opp og ære de som betalte prisen for vår frihet. Og tenke over hva denne friheten koster i dag.

D-dagen, som vi i går markerte 70-årsdagen for, er den største landgangsoperasjonen i verdenshistorien. I løpet av 24 timer den 6. juni 1944 ble 156.000 soldater landsatt på utvalgte strender i det okkuperte Frankrike. Ytterligere 24.000 ble sluppet ned over fiendtlig område i fallskjerm.

Etterkrigsgenerasjonene kommer aldri nærmere de redselsscenene som utspilte seg på Utah Beach, Omaha Beach og de andre landgangsstrendene enn det vi kan oppleve på kinolerretet. Steven Spielbergs skildring av invasjonen i filmen «Redd mening Ryan» er kanskje den sterkeste framstillingen av krigens redsler som noen gang er festet til filmrullen.

I Spielbergs mesterverk får vi som seere være med i amfibiefartøyene som nærmer seg Normandiekysten. Vi er der i det øyeblikket når luken åpner seg foran de livredde infanteristene. Med kuler hvinende rundt ørene bærer det ut i det kalde vannet og opp mot stranden. Mange kommer ikke så langt en gang. De blir liggende i strandkanten mens havvannet som skyller innover, farges rødt.

Det snører seg i mellomgulvet når vi ser hvordan de dyvåte, soldatene som klarer å komme seg i land, meies ned av tysk mitraljøseild. Denne første dagen av invasjonen blir 4000 menn i alliert uniform drept.

Men offeret er ikke forgjeves. Når den blodige dagen er over har de allierte klart å klore seg fast på tre små brohoder i Normandie. I løpet av den neste uken landsettes 300.000 nye soldater. Den tyske Atlanterhavsvollen slår sprekker. Det er begynnelsen på slutten for nazistenes okkupasjon av Europa.

Elleve måneder etter D-dagen er Andre verdenskrig slutt. Hitler er død. Hans Tredje Rike historie.

Også i Norge får vi vår frihet tilbake. Her uten at det løsnes et eneste skudd i forbindelse med selve frigjøringen. Men 51 av de som ble drept på D-dagen var norske soldater. Og til sammen under krigen falt nesten 10.000 nordmenn som ofre for den tyske okkupasjonen.

Frihetens kostnad er høy. Det trenger vi å minne hverandre på når verdenslederne nå i går møtte hverandre i Normandie for å markere den historiske dagen. Spesielt fordi en av disse statslederne nettopp har vist at overfall på små naboland ikke er en fremgangsmåte som bare hører Andre verdenskrig til. Den er meget aktuell også i 2014.

Vladimir Putins brutale ran av Krim-halvøya fra Ukraina har skapt en internasjonal spenning vi ikke har sett maken til på det kvarte århundret som har gått siden den kalde krigen tok slutt. USAs president Barack Obama besøkte tidligere i uken Polen for å forsikre landet om at amerikanerne vil forsvare dem mot mulig russisk aggresjon.

Det er ikke det spor merkelig at polakkene og andre østeuropeere som tidligere har blitt undertrykt av den mektige naboen i øst, nå er nervøse. Hendelsene på Krim er første gang siden Andre verdenskrig at europakartet endres ved hjelp av våpenmakt. Og Putin selv har sagt at han anser Sovjetunionens sammenbrudd som den største geopolitiske katastrofen i det forrige århundre. Dette er med andre ord en mann med dårlig skjulte territorielle ambisjoner på vegne av Russland.

Også Norge er et naboland til Russland. Og i disse grenseområdene sitter vi på store ressurser i form av olje- og gassforekomster og fiskeriinteresser. Vitale, nasjonale interesser som vi må utøve en troverdig råderett over, også militært.

Det er med andre ord grunn til å se over vår forsvarskapasitet i nordområdene. De siste årene har mye av fokuset for det norske forsvaret vært rettet mot internasjonale operasjoner. Den militære innsatsen i nord har blitt bygd ned. Etter Krim-krisen kan det åpenbart ikke fortsette.

Syv norske veteraner fra D-dagen ble hedret i Normandie denne uken. De er alle over 90, men gjennom dem trekkes likevel linjene til vår egen tid.

Friheten som vi i dag tar som en selvfølge, er ikke det. Mange har betalt en høy pris for den, blant annet disse syv. Og det er ingen naturlov at vi får fortsette å leve i fred, frihet og velstand. Også fremtidige generasjoner må være villige til å bære frihetens høye kostnad.