| Debatt
Fredspris med slagside
Noen refleksjoner rundt Nobels fredspris 2026.
OMDISKUTERT: Direktør for Nobels Fredssenter, Kjersti Fløgstad, og lederen av Den Norske Nobelkomité, Jørgen Watne Frydnes, med årets fredsprisvinner Navanethem «Navi» Pillay på videolink i Nobels Fredssenter.
Siv Johanne Seglem / NTB
Nobels fredspris skal være en av verdens mest prestisjefylte anerkjennelser av mennesker som bygger fred. Årets tildeling til Navi Pillay stiller flere spørsmål. Ikke minst fordi prisen klart fremstår som en støtte til overformynderi mot Israel etter 7. oktober. Navis ordbruk om folkemord er ideologisk forankret Israelkritikk. Slike rettskjennelser er mange dypt uenige i.
Pillay har en lang historie som menneskerettighetsforkjemper og jurist. Det fortjener respekt. Men hennes arbeid, særlig knyttet til Israel og internasjonale rettsinstitusjoner, er som sagt omstridte. Nobelkomiteen sender med denne tildelingen et tydelig politisk signal.
Dette er en utvikling over tid, hvor bestemte politiske narrativ får stadig større definisjonsmakt. Fortellingen om hvem som representerer rettferdighet, hvem som er undertrykkere, og hvem som står på historiens riktige side, blir presentert med en moralsk selvfølgelighet. Det gis liten og ingen plass for motforestilling.
